Gi opp!

I går lekte styggen på ryggen med meg hele dagen. “Gi opp, gi opp, gi opp” sang han non stopp.

Til nå har jeg bare ikke tenkt, men gjort det jeg har fått beskjed om. Ikke stresset, men levd på erfaringen og at denne oppkjøringen kommer til å gå like bra som tidligere.

Men de siste dagene har hodet snudd litt.

Jeg følger fortsatt oppskriften fra coach til punkt og prikke – her er jeg perfeksjonist. Men jeg begynte å sammenligne prosessen fra sist med blant annet bilder og mål.

DET skulle jeg ikke ha gjort.

Med to vidt forskjellige utgangspunkt ved start sier det seg selv at det ikke blir helt reelt. Sist var jeg f eks 7 kg lettere ved oppstart av diett enn nå. Bare det er jo en stor forskjell.

Coach er enig med meg at vi nå speeder opp, det digger jeg. Vi kutter på kcal og øker cardio. Jeg liker jo at noe krever ekstra av meg. Jeg takler jo mye, og jeg blir aldri lei av å bli pushet og bli utfordret. Da lever jeg.

Men at dette blir en enkel deffeprosess denne gangen? På ingen måte.

Det eneste jeg kan trøste meg med er at jeg bare blir sterkere og sterkere av dette. Mentalt!