Har medaljen en bakside?
Å gå fra sin livs form til å gjøre det som er nødvendig for å bygge nok muskler er ikke bare bare for hodet mitt alltid – selv om det er er selvvalgt, min drøm og mitt mål. Heldigvis er sjeldent de negative tankene kommer snikende.
Det er nok veldig individuelt om og hvordan den enkelte fitnessutøver reagerer på endringene som skjer med kroppen on- vs offseason.
For meg vil jeg si at medaljens bakside så langt har vært:
- å måtte gå opp så pass mye i vekt for å gi kroppen nok energi for muskelvekst
- å måtte spise all maten for dagen selv når man er stappmett
- kommentarer som: spiser du nå igjen, selv om de som sier det veit godt hvorfor jeg gjør det
- å ikke kunne ta på seg joggeskoa og løpe mil etter mil
- at jeg alt for lett tenker når buksa strammer og vekten gått opp, at “nå har jeg nok blitt trill rund”
“Var det alt?” tenker du kanskje nå. Ja, for meg er det ikke så mye mer enn det – men likevel tøft nok til tider. Man ønsker en forandring, og jobber hardt for den – men det tar tid å bli kjent med sitt nye jeg i speilet.
Men man holder ut, for fordelene og gleden er større og sterkere enn medaljens bakside.
Så, siden dette er selvvalgt velger jeg også å ta turen til HM i morgen, kjøpe meg treningstøy i en størrelse større, og stryke punkt 5 fra listen ovenfor :)
