Ja, jeg er menneskelig

Jeg har faktisk bare fått negative bemerkninger en gang iløpet av de 3 årene som blogger. Og det var da en avis i Bergen skrev om fitnessreisen min. Nett-trollene holdt ikke igjen i kommentarfeltet om hvor stygg jeg var i sceneform.

Slikt biter ikke på meg.

Noe annet jeg stadig får høre som er litt tyngre å svelge er “godt du er menneskelig”, “så bra at du kan kose deg du også”, “viktig å lytte til kroppen”, “nå må du slutte å stresse” når jeg blir observert med litt snop, alkohol i glasset, på fest, når jeg gir utrykk for at jeg er trøtt eller når jeg flyr fra den ene aktiviteten til den andre høy på livet.

Hvorfor er jeg ikke menneskelig? Hvordan kan noen mene at jeg ikke koser meg selv om jeg kan ha flere treningsøkter iløpet av en dag?  Lytter jeg ikke til kroppen selv om jeg innimellom blir trøtt? Er det stress å fylle dagen med aktiviteter tilpasset energinivået jeg er tildelt? Vet det oftest ikke er vondt ment, men når man får høre det ofte nok er det ikke greit når man ikke kjenner seg igjen.

For meg gir det mest energi å være tiger foran sau. For andre er det andre balanser som gir mest verdi.

Som jeg bare kan si hva som er best for meg personlig, kan ikke jeg eller noen andre bestemme hva som er gode valg for deg.

Normalitetsprinsippet er for meg like utgått på dato som janteloven.

Så ja jeg er tiger og stor trives som det. Så når jeg sier det er bedre “å leve som tiger enn sau” tenker jeg på meg selv, og ikke hva som er best for deg. Det samme bør du tenke.

Vi er alle like menneskelige. Selv om vi er forskjellige.