Jeg klarte det tross alt

En merkelig ro inni meg, lykkelig, men i dag ville  kroppen bare legge seg i fosterstilling i sofaen og sove sove sove.

Bare viljen holdt ryggen oppe, bena i gang og driv nok til å klare å kjøre benøkten etter jobb. Til oppvarming fløy bena på mølla, men intervallene etter styrkeøkten måtte byttes ut med powerwalk med god stigning. Måtte innse at i dag var det dagen for å bare gjennomføre, og ikke bli skuffet over at det ikke var så mange vektskiver på stanga som ønsket. Jeg som er så bortskjemt med å ha med min  beste støttespiller eller coach med på benøktene nå i innspurten, måtte kjøre økten alene.

Men jeg klarte det og er rimelig stolt!

Selv om jeg spiser mer kcal enn i en Grete Roede diett er det likevel for lite til å holde energien i hode og kropp på topp når det er så mye trening. Derfor tar jeg ut fridager nå frem mot NM for å fokusere på følgende:

– styrketrening

– cardio

– poseringtrening

– hvile

– tøying

– forberedelser av hud, hår og negler

– behandling på en hardkjørt kropp

Nok å fylle dagene med mao…. Er jo privilegert som kan bruke tiden min på dette, men kjenner likevel nå på at kroppen og hodet er sliten. Denne fasen er tung.

Men nå er det ikke lenge igjen. Drømmen om NM er bare en god uke unna.