Page 2 of 152

DETTE var rart!

Det var en pjusk Evy som tuslet seg inn på gymmet i dag, men kroppen hylte etter litt sirkulasjon, og rumpa etter å få litt volum etter å ha blitt sittet i hel.

Med medbrakt ernæringsdrikke fra apoteket, for å sikre at jeg ikke mistet en eneste kcal, koste jeg meg gjennom en trening som bar preg av at jeg måtte holde meg litt i mølla der jeg tuslet meg varm, trente med bare stang uten ekstra belastning, og det er vel bare under okklusjonstrening jeg tidligere har hatt så få skiver på når jeg trente i apparat.

OK jeg da – da gutta begynte med kroppshevduell slo konkurranseinstinktet inn, og jeg slo virkelig til (lett som en fjær som jeg er nå var jo det ingen sak å få til et godt antall så jeg ble fornøyd og overrasket de andre – hehe ;)

Jeg fikk kjørt gjennom dag 1 av det nye programmet fra coach, og det var jo en super følelse å få gjort noe. Så får jeg bare ta en dag av gangen og glede meg over at dette var det jeg fikk til nå.

Del dette;

Tilbake i konkurransevekt…..

1 uke uten trening. At jeg har klart det uten å ha blitt rastløs eller sur sier vel litt om hvor dårlig jeg har vært. Helt utslått av en infeksjon.

Det har ikke vært bra for en fitnesskropp i konkurransetilstand, men selv her har jeg hatt bruk for mine stae evner. Selv om kroppen ikke har ville hatt mat så har jeg gitt den mat.  Tvunget det i meg på en fornuftig måte. Likevel er jeg nå så og si tilbake til konkurransevekt, og det er jo ikke bra.

Men satser på at jeg snart blir frisk igjen. Hva kan annet kan man gjøre enn å ta en dag av gangen?

I mellomtiden lager jeg meg fristende godsaker som disse herlige vaflene. Tilsatt sukker? Nei, jeg har brukt friskpresset eplejuice som søtning. Bare prøv!

  • 2 egg
  • 200 gr Cottage cheese
  • 100 gr havregryn
  • Spe ut med eplejuice

Deilig hverdagsmåltid! 

 

Del dette;

Fitness over for alltid?

Reisen som startet som et prosjekt ble lang. Fordi jeg elsket det.

Jeg trodde jeg skulle ha svaret og ny plan klar raskt, men slik ser det ikke ut til gitt. Jeg trenger rett og slett mer tid.

Jeg har jo under hele denne onseason perioden gjentatt til det kjedsommelige: aldri mer – men jeg av alle vet jo at det er noe man skal passe seg for å si.

Jeg trenger mer tid :)

I mellomtiden har jeg tenkt å trene som jeg liker best og føler for hver dag. Jeg spiser fortsatt sunt og sliter fremdeles med å sove innimellom – altså er meg selv :) Jobben min er jo enda viktigere for meg, og den er jo den samme med eller uten fitness. I tillegg har jeg mer enn nok fritidssysler med www.eatandtrain.no , og å følge opp kursdeltakerne våre.

Tiden får vise hvor livet mitt går herifra – men at jeg skal ta kontroll over det? Ingen tvil.

Trenger bare litt mer tid til å tenke først :)

 

Del dette;

Middagsparty på rekke og rad!

Helgene fremover – faktisk langt frem mot julebordsesongen – er booket med middagsparty med venner. Det jeg liker med det, bortsett fra det sosiale da så klart (for maten i seg selv er jeg ikke så opptatt av…..),  er at da får jeg pyntet meg ;)

Jeg er jo en livsstilsjente, og jeg er ikke mer sjenert enn at jeg tørr si at en viktig grunn for meg å trene og spiser sunt er fordi jeg vil se best mulig ut. Og nå når jeg har en pause fra fitnessfokuset,  der jeg må gå opp og ned i vekt for å tilpasse meg krav om muskelvekst eller muskelfremtoning, kan jeg åpne klesskapet og bare hoppe opp i den kjolen jeg vil ute å være redd for at den ikke skal passe.

Jantelov, hopp i havet :)

Litt påfyll av lipgloss må til :)

 

Del dette;

Vekten er på plass!

Ja, jeg har lært meg i løpet av fitnessreisen å se på form ut fra mål og hvordan jeg føler meg,  og ikke vekt. Likevel – for å ikke miste helt gangsynet,  som man lett gjør på denne reisen – så tok jeg bilde av meg selv og skrev ned vekten jeg hadde på det tidspunktet jeg følte meg mest vel, og hadde mest energi – rett og slett følte meg tipp topp på alle måter – for å vise meg selv hvor jeg skulle etter at NM var over. Og her er jeg nå og har vært her en uke. Selv om jeg har vært svært syk denne uke, og matlyst lik null, har jeg tvunget i meg mat. For det meste sunn mat. Det er viktig for meg å alltid gjøre det jeg kan. Om jeg ikke kan trene så kan jeg jo spise godt og sunt slik best for meg.

Matlysten – ikke bare sykdom som har hemmer den. De første dagene etter NM slet jeg også med matlysten, lite lyst på snop enda til,  og gikk ikke så fort opp i vekt igjen som jeg bruker å gjøre. Jeg bestemte meg heldigvis etter ett par dager å ta ansvar for egen kropp og hode, og bestemme over matlysten ved å spise etter klokka og ikke etter sult eller matlyst. Det var lurt. Ikke minst for å holde energinivået, som ikke akkurat har vært normalt, så høyt oppe som mulig.

Hva jeg gjorde: Jeg økte gradvis på en 7 dagers periode opp til det antall kcal som jeg er på nå.  Som en reverse diett light. Tidligere har jeg gått rett opp på det antall kcal jeg skal fra dagen etter konkurransen, men det tålte ikke magen denne gangen så derfor bestemte jeg meg for å gjøre det gradvis. Og det ser ut til å funke selv om jeg nok skulle tatt det enda litt roligere enn jeg gjorde. Det artige er at jeg ikke har gått ytterligere opp i vekt enn «målvekten min» selv om jeg har økt  antall kcal denne uken. Jeg kjenner jo meg også så godt selv at jeg vet hvor det knekkpunktet ligger.

En av de tingene jeg kan takke min coach for er jo nettopp det å tørre å gi kroppen nok mat selv om det er mer enn jeg selv tror. Men klart, det krever nerding med kcal for å finne den rette balansen for den enkelte. Magen min  er IKKE glad i brødmat ennå f eks så det må jeg nok bruke mer tid på. Kroppen min elsker proteiner, og det skal den få, selv om jeg MÅ sikre balanse mellom kildene.

Jeg er uansett happy. Syk, sliten, lav på energi og uten trening. For jeg gjør det som gir meg mest verdi til enhver tid. Nå er det å kaste inn håndduken og kuler’n slik kroppen trenger.

God fredagskveld til deg <3

 

 

Del dette;

Restemat

Slik lager jeg restemat middag:

  1. Åpner kjøleskapet
  2. Tar ut protein kilde, fettkilde og karbohydratkilde + grønnsaker
  3. Smekker sammen og gjerne i en form
  4. Krydrer etter beste evne selv om jeg ikke er gourmet kokk
  5. Satser på at det smaker fortreffelig
  6. Nyter middagen stolt over hva jeg har klart å få ut av rester

Denne gangen ble det søtpoteter (karbs), karbonadedeig (proteiner) , hvitost (fett) og grønnsaker (fiber) + avokado (fett).

Hvordan gjør du det? :)

Del dette;

Fitness-snakk uten tårer!

Yeah – det skjedde! Jeg førte en samtale med en venn om NM og mine opplevelser rundt konkurransen uten å bli rørt, tårer i øyekroken eller få klumpen i halsen! Kjente faktisk på at jeg mer angrer på at jeg ikke hadde meldt meg på Arnold i Barcelona, eller en annen konkurranse, denne sesongen. – Og ja, det er nå for seint siden konkurranseformen er gone ;)

Ikke spør meg hva som gjorde at jeg denne gangen var mer på tuppa enn tidligere – klarer ikke sette ord på det. Jeg gnurer ikke så mye på det heller for å finne ut, men tror det handler mye om skuffelse. Så får jeg leve med at jeg for en gangs skyld innfinner meg med å tro og ikke analyser det hele videre til jeg vet faktisk er helt sikker på grunn (ett av mine viktige prinsipp å ikke skulle tro men vite).

Hverdagen er så mye viktigere, og livsstilen lever jeg jo. Og hvem vet – kanskje jeg bestemmer meg for å oppleve det igjen,  og da på håper jeg om såp at det blir på den gode gamle Evy måten.

Uansett mener jeg at det er viktig at teamene og coachene som har fulgt en på reisen er opptatt av dette;  å sikre at utøverne blir fulgt opp også i etterkant av konkurransene. For dette handler ikke bare om fysikk, men minst like mye om psykologi. Ikke alle reagerer på samme måte, men det må man vite og tilpasse, ikke anta og overlate fullt og helt til den enkelte utøver å fikse selv. Her kan klubbene nok bare bli bedre ut fra hvor mange ganger jeg selv har blitt kontaktet av andre utøvere i andre klubber fordi de har behov for å snakke med noen som har erfaring. Fitnessmamma som de kaller meg <3 De spør faktisk: jeg føler og har det slik – er det normalt? Ergo er det ikke alle som tørr å formidle dette heller til sine team og coacher, derfor mener jeg at det må ligge på coachene sine skuldre å ta en oppfølgingssamtale med utøverne om dette når konkurransen er over. For å vær på den sikre siden og gi råd der det er behov for støtte og hjelp. Jeg er godt voksen og klarer å ta grep selv, men mange er veldig unge og har ikke samme livserfaring. De må vi ta vare på – rett og slett.

Men jeg sier ikke dette for å sette sporten i ett dårlig lys – dette er som med de fleste faser i livet som går opp eller ned. I seriøse idretter er jo debriefing en del av pakka. I noen team er det det, men andre ikke. Jeg ønsker at Fitness skal være en slik seriøs sport.

Del dette;
« Older posts Newer posts »