• Motivasjon

    “Fitnessfrue” er historie!

    Jeg har tatt et valg. Fitnessfrue er historie.

    Det vil si. Fitnessfrue er meg. Jeg forsvinner ikke. Men navnet forsvinner i historien. Fra nå er det mitt aka.

    Fitnessfrue var navnet som beskrev reisen min som fitnessutøver og kombinert med fulltidsjobb i det private næringsliv.

    Nå er fitnessreisen over. Min identitet er slik nå helt og holdent knyttet til meg selv.

    Jeg har tenkt lenge på dette. Har trengt prosessen frem til å bestemme meg. Det har jo vært en så stor og herlig reise,  og del av meg som jeg aldri har vært foruten! Snakk om å bli kjent med seg selv på godt og vondt! Er derfor ikke bare å kutte det ut på 1-2-3.

    Men nå er det en ny epoke som venter.

    Epoken der fokuset er på å leve livsstilen videre, da som fit, strong & happy. Epoken der fokuset er å leve ut sin egen identitet som voksent menneske fullt og helt med de muligheter det bringer med seg.

    Hvordan jeg tenker, lever, spiser, tenker om meg selv, livet og de rundt meg er en sterk del av meg og den nye epoken – som de tidligere. Dog på en noe annen måte. Sterkere, men også skjørt som livet er.

    Å være lykkelig med seg selv er viktigere en noen gang. Fordi tiden jeg har eies helt av meg selv. Mer enn noen gang.

    Derfor blir mitt nye brand preget av dette:

    • Hva gjør meg fit – i kroppen, men også rustet til å takle det livet møter.
    • Hva gjør meg sterk – sterk på gymmet, men ikke minst også i hodet.
    • Hva gjør meg lykkelig – som ved å spise riktig mat som skaper de beste hormonene, men også hvordan ta valg som gir meg mest mulig verdi til en hver tid.

    Dette, sammen energien det gir å få dele av min hverdag og inspirere og hjelpe andre føles utrolig godt. Det å få så mange herlige tilbakemeldigner fra dere som leser innleggene mine og er med i kursene mine er ubeskrivelig.

    Jeg kommer derfor til å blogge fremover – når jeg har lyst og når jeg kjenner at jeg har noe å dele.

    Det ønsker jeg ikke slutte med.

    Jeg kommer fremdeles til å dele oppskriften til min livsstil gjennom kursene i Eat& Train – følger du meg der forresten? Om ikke kan du klikke her og du vil få tilsendt oppskriften på hvordan du kan sikre deg selv verdi umiddelbart og fremover <3

    I en overgang nå vil du mest finne innlegg direkte i min Facebook side og på Instagram. Her heter jeg fremdeles Fitnessfrue  – håper du følger meg der! :)

    Men snart kommer jeg med en ny bloggplattform.

    Må bare svelge denne først <3

    …og begynne i ny jobb. I Oslo :)

    Følg meg på reisen da!

    Del dette;
  • Bodyfitness

    Vondt

    I dag var kroppen tung. Det var vondt å gå morgencardio (mest vondt for humøret :), det var vondt å gjøre husvasken og vondt å trene. Vondt i form av melkesyre og lite krefter. 60 minutter morgencardio f eks er lenge når alt man har i hodet er dette:

    image

    Det er da man blir varm om hjertet når veldig god venninne som er gjennom samme prosessen ringer og spør om felles sirkeltrening. Det er da man blir rørt når gutta i huset hjelper til med helgevasken, og puffer meg ut døren for å komme meg på trening. Det er da man ser enda tydeligere hvor viktig alle oppmuntrende kommentarer og high fives fra ansatte på SATS og fremmende folk på kjøpesenteret er. Folk er rause. Vondt blir slik verdt det.

    image

    Små nytelser i hverdagen blir så ekstremt tydelige når man spiser og drikker enkelt. Har dere for eksempel smakt denne? OMG, e-stoff eller ikke. For meg er ett kaldt glass med denne toppen av hverdagsnytelse akkurat nå:

    image

    I dag har jeg endatil spist ketchup (uten sukker) på maten. Tror faktisk ikke jeg har spist det noen gang før annet enn på grillpølser. Selv det var nydelig nå :)

    image

    Så nå har jeg funne sofaen for kvelden, og kjenner at energien er på vei tilbake i kroppen. Energien som blant annet kommer av å lese alle de super hyggelige kommentaren her på bloggen, på facebook og instagram. Tusen hjertelig takk, og riktig god lørdagskveld til hver og en av dere <3

    Del dette;
  • Motivasjon

    Dette mestrer jeg ikke!

    Media florerer av skribenter som rakker ned på kvinner som formidler det som jeg kaller energi. Energi fordi de driver med noe som gir de selv energi, og slik får de til å stråle.

    Man skal ikke formidle at man er fornøyd med livet, kalle kjæresten sin verdens beste, barna skal ikke smile for mye på bilder men helst sloss, kvinner skal ikke ha både fulltidsjobb, lederjobb, fritidsengasjement og bake boller på en og samme dag…. For “godt nok” skal være det som er maksimalt lov å si om livet sitt. Dette for å unngå å legge press på andre.

    image
    Glimt av noen av mine “verdens beste”, folk, øyeblikk og aktiviteter

    De kvinner som har gått i fellen ved å vise offentlig at de håndterer og liker å ha mange aktiviteter i løpet av en dag, og kaller livet/venninnene/sin familie verdens beste, mener disse skribentene er perfeksjonister av kvinner som får oss andre til å få dårlig samvittighet.

    I fare for å bli plassert i den kategorien “damen som mestrer alt” (jeg er jo så uheldig å brenne for de to mest hatet tingene av disse skribentene: blogg og trening, og jammen har jeg ikke et forsidebilde på facebook også av min smilende familie – huff), tenkte jeg at jeg skulle gi dere en skisse over ting jeg ikke er god på – eller rettere sagt, har måttet lagt litt på hold i denne perioden jeg har valgt å satse på fitness:

    • vaske huset fra gulv til tak hver uke
    • strikker
    • ser nyhetene eller leser en avis (så aner lite om hva som skjer i verden)
    • stille opp på dugnad (det tar min mann eller benytter meg av “betalt deg fri”)
    • baker boller til barna mine på en onsdag, eller jo – den kan jeg ikke ta med likevel :)
    • lese bøker (en sommerting for meg)
    • vaske håret hver dag (det tar for lang tid)
    • kjører barna mine på trening hver dag (de har godt av å sykle)
    • jenteklubb med venninner, og nesten aldri kafetur midt i uka
    • bake til skolefesten (nydelige kaker hos konditor Lie Nielsen)
    • snakker rolig til barna mine når de gjør meg sint (her brøles det og så er vi ferdig med det)

    Dette er jo ikke gærn`t sier du kanskje nå. Kanskje du endatil kjenner deg igjen?!

    Det er det som er poenget mitt. Jeg fatter ikke hvilken kvinner det er de snakker om. De må snart skjønne at kvinner ano 2014/2015 har ryggmarg nok til å bruke tiden slik de finner best for seg og sin familie, og ut fra de muligheter man har? Uansett om det er å gå langsomt hjem fra jobben, trene til blodsmaken tar de, stresse rundt fra en aktivitet til en annen med ungene på slep, eller nyte tid på tur i skogen med familie! Kvinner ano 2014/2015 er fullstendig klar over at de ikke er perfekte 24/7, og tørr og vise det! At man smiler litt ekstra på Facebook er jo helt normalt, man blir jo tatt bilde av! ” Cheeeees! ”

    image
    Bourrelle har skrevet en herlig bok om hvordan vi nordmenn blir oppfattet fra utsiden.

    Jeg smiler så mye jeg vil. Slike “anty happy” skribenter får meg bare til å smile ekstra mye, trene ekstra hardt og skrive enda flere blogginnlegg. Hvorfor skal vi ha dårlig samvittighet for at vi bruker tiden vår på det vi er så glad i, legge lokk på oss når vi har lyst til å rope ut hvor høyt vi elsker familien vår og alt det gode vi har rundt oss? Fordi noen synest det blir for mye?

    Grunnen til at man vil vise verden hvor heldig man er, er jo fordi man holder samme også tross vanskelige dager inn i mellom lykken! Derfor kaller man det verdens beste, fordi det er verdens beste for den som sier det. Subjektiv målestokk for definisjonen verdens beste må være lov når man snakker om kjærlighet for hverandre, en super opplevelse eller lykke over det livet man har valgt å leve.

    Ja, livet har tøffe sider. Det gjelder alle. Mange deler det med andre. Mye er veldig privat. Hvorfor skal man føle seg pushet til å fortelle verden om det? Bare for å få nabokona til å ha det bedre med seg selv? Er det da ikke bedre å snakke med henne privat om hverdagens utfordringer, eller?

    image
    Sitat fra boken: “The Social Guidbook to Norway” av Bourrelle

    Det er jo heller ikke slik at den som har det bra, og viser det, ikke har omsorg for andre som sliter. Kanskje nettopp de som har det bra og funne ut av sin måte å leve livet på har ekstra energi til å være der for andre, og gi de den støtten de trenger? Man har jo alle hatt vanskelige peioder i livet. Det å dele hvordan man kan komme ut av det kan virkelig kalles medmenneskelighet.

    Sånn, da har jeg fått ristet av meg provokasjonen så da smiler jeg videre – på vegne av meg selv og de som kan og tørr å bruke ordet verdens beste av og til, men som også SELVSAGT har dårlige dager og stunder.

    image

     

    Del dette;