• Bodyfitness

    På tide å ta kaninen ut av hatten…

    Sitter og ser på bilder fra NM i september. SÅ fornøyd med håret. SÅ fornøyd med formen jeg har klart å bygget på disse få årene. SÅ fornøyd med sminken. SÅ fornøyd med den unike og svindyre bikinien. SÅ fornøyd med å ta valget den gangen om å satse på fitness. SÅ stolt av å atter en gang få vist at jeg har noe på den Fitness scenen å gjøre siden jeg atter en gang kom til finalene. SÅ glad for å ta ett steg nærmere pallen.

    Likevel en så ufattelig trist dag.

    Jeg gikk med tidenes klump i halsen hele helgen. Jeg koste, lo og svinset ikke rundt som jeg pleide. Jeg var ikke sosial. Jeg ville bare gjemme meg. Var så utrolig langt nede at jeg ikke trodde det var mulig.

    Jeg kjente ikke meg selv igjen.

    Jeg hadde støtte som bare det rundt meg. Folk som bare ville løfte meg opp. Men jeg tok ikke imot. Lukket meg inn i skallet mitt så til de grader. Tok ikke til meg fine ord.

    NM var ingen god dag. Og jeg klarer ennå ikke å sette ord på hva det var.

    Som dere vet var jeg det som kalles overtrent, jfr en av Norges beste idrettsleger. Kanskje det var det som slo inn. Jeg ble også gradvis meget syk etter NM. Kanskje det var det som allerede var i gang under konkurransedagen.

    Ikke vet jeg. Men siden den dagen har jeg hatt vanskeligheter med å snakke om,  høre teammates snakke om oppkjøring og når de spørr meg om konkurranseråd og -erfaringer. Jeg blir rett og slett kvalm. Minnene om NM sitter i.

    Og ikke minst kommer klumpen i halsen tilbake.

    Men opp i alt, når jeg i kveld sitter og mimrer, så er jeg så stolt og så kry at jeg kan sprekke.

    Jeg er så glad for at jeg fremdeles lever «livsstilen» med alt jeg har lært og erfart om trening og ikke minst kosthold. Det endrer jeg ALDRI på selv om jeg nå kjenner meg ferdig med de knallharde oppkjøringen og ensidige dietter på slutten – og null snop ;) Savner hverken «null pupp» eller den skrukkete huden man får med så lav fettprosent :)

    Men reisen har gjort at mitt virkelig jeg, på godt og vondt, har kommet enda bedre frem. Jeg har lært meg selv og kjenne, og blitt super klar over hvem jeg vil være, lært meg å bruke tiden på bare det som gir meg verdi, erfart hvem som er der og hvem som har forsvunnet. Fått mange brikker på plass og ikke minst bygget ett sterkt mindsett enda sterkere. Jeg digger det livsstilen jeg lever med all trening og det gode kostholdet  gjør med huden min, håret mitt, energien min i hverdagen og hvordan kroppen min ser ut. Jeg er ikke redd for å si det. Men jeg er lei meg for at den siste konkurransen skulle bli slik. Trist om det på sikt  skal overskygge alt annet som bare er positivt.

    Bortsett fra den ene dagen…

    Nesten så lei meg at jeg har lyst til å gjøre det godt igjen for meg selv med å kjøre en runde til…..

    Men ikke nå. Klumpen i halsen som kommer når jeg tenker på det må bort først.

    Om det noen gang kommer til å skje…..

    Fanget med klump i halsen av en venninnene som var med og heiet meg frem <3 Ikke et godt øyeblikk, men glad jeg har et bilde som viser hva jeg følte den dagen.

     

    Del dette;
  • Bodyfitness

    NM Fitness Del 4: Stagetime med tårer og nerver

    Denne uken tar jeg dere med på NM reisen “minutt for minutt” slik at dere får et innblikk i forberedelse, følelser, hva som skjer og hvordan det faktisk er. For det ser jo glam ut, men er det egentlig det? :)

    Jeg er ALDRI nervøs. ALDRI. Eier ikke den evnen som mange mener er viktig for å kunne prestere optimalt. Om jeg står foran 3 eller 1000 mennesker så tenker jeg alltid at jeg står der fordi jeg kan det jeg skal formidle og slik har der noe å gjøre, eller som i fitness – fordi min coach har gitt meg go` for å representere klubben.

    Helt til denne gangen. Jeg trodde jeg skulle pisse på meg. Jeg som alltid snakker meg selv opp trøkket meg selv ned. Jeg hadde ingen tro på at dette skulle gå veien. Jeg la mye mer i det enn tidligere. Tidligere har jeg bare ledd og kost meg gjennom dette – denne gangen stod jeg med ryggen til de andre utøverne imens vi ventet på tur på scenen fordi jeg fikk hetta av å se på de andre.

    Da de begynte å rope opp gruppene begynte tårene å renne, og jeg ble desperat da coach ikke var kommet ennå. Jeg får tårer i øynene bare av å skrive om det nå. Jeg hadde det jævlig – rett og slett.  Om det syntes vet jeg ikke, ser ikke slik ut. Heldigvis. Alt jeg ville var å ha noen sterke og trygge armer rundt meg som sa at dette ville gå veldig veldig bra. Rett og slett få trøst. Jeg klarte ikke helt nyte dagen som tidligere. Jeg kjente ikke meg selv igjen i dette, og jeg aner ikke ennå hva som gikk av meg. Jeg var rett og slett helt ute.

    Det som reddet meg var alle de fine ordene fra de andre deltakerne om hvor nydelig bikinien min var, og så flott jeg så ut. Det gav meg det lille ekstra av selvtillit som jeg trengte for å mane meg nok opp til scenen. Dere er gull.

    Så var det min tur i senior -168 cm. Direkte finale siden vi bare var 6 stykker, og rett på I-walk. Jeg smilte og hadde det fint, og fikk 5. plass, men gikk rett i kjelleren etterpå da jeg var SÅ skuffet over meg selv. Ikke pga 5. plassen blant alle de unge og flotte jentene, men pga typiske perfeksjonist Evy som ikke syntes at jeg presterte så godt I-walken som jeg vet jeg kan.  Hvor langt ned i kjelleren kunne jeg egentlig komme emosjonelt denne dagen? Men jeg fikk mye skryt, og gode team kollegaer gav meg det sparket og realitetssjekken jeg trengte på at sceneperformance er noe jeg VIRKELIG kan  – så her var det hodet mitt som tullet, og jeg hadde det bare med å fokusere på neste konkurranse i master.

    Og i ventetiden fant jeg roen. Og da det var tid for master og uttak til finale kjente jeg gleden igjen.  Da jeg ble ropt opp i første call out som er et meget godt tegn på at man er i finalen ble det fyrverkeri inni meg.

    Under I-walken i finalen vet jeg at jeg gjorde mitt beste, og jeg var fornøyd med meg selv. At det hele endte med en 5. plass som var målet mitt var supert. Men det er ingen hemmelighet at jeg ikke forstod helt hvorfor jeg ikke fikk 4. plassen.

    Men det kan vi ikke tenke på nå.

    Jeg er 44 år, og tok to 5. plasser i NM i fitness. Hvor mange andre på min alder har stått på en fitness scene i finalen år – ever?

    På tide å gi seg selv en real realitetssjekk og klappe seg selv på skulderen :)

     

    Del dette;
  • Bodyfitness

    Dette skal gå så fint så!

    Ligger her med bena høgt etter en hektisk men fin dag. Startet kl 06 med frokost og trening før avreise. Så litt bykos med coach før registrering, godkjenning av bikini, sko og høyde.

    Jeg har det bra siden jeg ikke er en typisk Sunnmøring som blir sulten ;) … men jeg er hodetullette og slapp.

    I morgen er det den nødvendige meget nøye barberingen som må til der det minste dun må bort. Så frisør for å preppe håret, hvile  og  så første lag med farge. OG endelig karbs! I morgen blir det søtpotetfest :)

    Jeg får drikke fram til kl 18. Da er det stopp. Men har fylt på med 5liter pr dag siste uken så det står ikke på meg :)

    Kjenner jeg er helt utslitt etter to dager nesten uten søvn så håper jeg knaller snart.

    Tusen millioner takk for ekstreme mengder lykkeønsker på snap og Facebook! Setter stor pris på de <3

    Følg meg gjerne på SNAP om du er nysgjerrig på detaljer :) Du finner meg som sagt som Fitnessfrue.no Evy Therese

    Snakkkes :)

    Del dette;
  • Bodyfitness

    Siste beinøkt!

    Denne dagen har jeg gledet meg til lenge. Dagen da siste beinøkt i sesongen er gjort.

    Den svir alltid. Null energi. Derfor supert at coach pushet meg, passet på belastning og teknikk.

    Jeg jublet da den var over, men så ble jeg trist. Fikk litt panikk. Gleder meg til søndag, men gruer meg til tomheten mandag.

    Så var det at jeg kom på at jeg knapt har tatt bilder “av musklene mine” denne gangen – sånne treningsbilder. Bloggen er jo full av det fra tidligere oppkjøringer. Og  tenk, snart forsvinner de igjen (lissom).

    Så mange rare tanker og følelser i hodet at man blir litt små sprø.

    Derfor skal jeg nå pakke ferdig. Legge meg, stå tidlig opp i morgen for å trene siste overkroppsøkt, gjøre meg klar til å dra for så kose meg i Tigerstaden med å fokusere maks på søndagen.

    Men tenk, snart er det over…..

    Pst: Vil du bli med på NM helgen min? Følg meg på SNAP! Du finner meg som Fitnessfrue.no Evy Therese :)

    Del dette;
  • Bodyfitness

    Nå brister eller bærer det!

    Under 4 uker igjen. Påmeldingen er registrert. Det er ingen vei tilbake. Nå handler det om en eneste ting før jobb og etter jobb: fokus på forberedelser til NM.

    Jeg gjør ingen avtaler i denne perioden, men vurderer når jeg står opp ut fra formen. Dette vet mine nærmeste, og er innforstått med det. Jobb, og følge planen for kost og trening er det som har fokus. Alt annet er pri 2. Nå er det ikke rom for feilskjær. Jeg er heldigvis ikke sulten, dog energinivået noe varierende. Treningene er gode, men nå begynner jeg å droppe litt i motstand, kjedelig men nesten uungåelig. Motivasjonen minsker ikke, men øker i takt med at det nærmer seg den store dagen. Det føles godt :)

    Jeg kjenner at jeg er mer og mer klar og gleder meg mer og mer, og jeg er SÅ glad for alle heiarop dere sender meg.

    Tenk at jeg er så privilegert som er frisk og har mulighet til å gjøre en så ego greier i voksen alder.

    Jeg kan ikke sløse bort det <3

    Del dette;
  • Bodyfitness

    Min oppkjøring mot konkurranse

    I går fikk jeg følgende spørsmål fra en følger som jeg lovte å svare litt på:

    Vil du skrive mer om opplegget ditt mot konkurranse? Hvordan gjør du kardio nå? Hver dag og flere ganger om dagen, du er sterk!!
    Og kan du spise forskjellig type mat, eller er det slik at du feks ikke kan spise karbohydrater på kvelden osv?

    Oppkjøringen min går i faser, og når det gjelder styrketreningen er jeg nå inne i en fase der jeg trener styrke 6 dager i uken. Dette er programmet mitt lagt til rette for da jeg selv ønsker heller å kjøre oftere, men kortere økter. Det programmet jeg har nå er splitt program.

    Før styrke kjører jeg fortiden HIT til oppvarming i form av intervaller.  Av annen cardio har jeg 1 økt hver dag med cardio av type høy intensitet som jeg som regel tar rett etter styrketreningen. Ellers etterstreber jeg å få mest mulig skritt i løpet av en dag og er ikke fornøyd om den viser under 15 000 skritt.

    Coach har satt opp en matvareliste til meg med mengde som jeg plukker fra til hvert måltid. Den inneholder alt fra kylling til ost og brød så meget variert. Jeg har ingen begrensninger på hva jeg skal spise når og ikke til noen tid på dagen av karbs etc. Coach etterstreber ett så normalt liv som mulig selv på fitnessdiett.

    Så i kveld hadde jeg en rask tur til Fløyen for å få noen gode skritt og litt frisk luft i lungene. Kaldt, men alltid like godt!  Energien er i all fall tilbake :)

    Del dette;
  • Bodyfitness

    Jeg taklet det ikke!

    I dag måtte jeg pakke sakene mine. Taklet det ikke.

    Poseringstrening med herlige teamet. God stemning. Formsjekk og line up. Alt gikk fint og jeg koste meg.

    Så skulle vi ha I-walk. Den rutinen vi gjør om vi kommer til finalen. En gang, to ganger…. så kjente jeg det – jeg taklet det ikke. Jeg fikk DEN klumpen i halsen. Nervene poppet frem. Jeg har ALDRI nerver. Gruer meg aldri.

    Men denne gangen har jeg det. Noe så innmari. Livredd for å skuffe meg selv.

    Vel hjemme kom tårene.

    Deretter en bølge av fighter kick.

    – Jeg skal ikke skuffe meg selv.

    Del dette;