-
Gi opp!
I går lekte styggen på ryggen med meg hele dagen. “Gi opp, gi opp, gi opp” sang han non stopp.
Til nå har jeg bare ikke tenkt, men gjort det jeg har fått beskjed om. Ikke stresset, men levd på erfaringen og at denne oppkjøringen kommer til å gå like bra som tidligere.
Men de siste dagene har hodet snudd litt.
Jeg følger fortsatt oppskriften fra coach til punkt og prikke – her er jeg perfeksjonist. Men jeg begynte å sammenligne prosessen fra sist med blant annet bilder og mål.
DET skulle jeg ikke ha gjort.
Med to vidt forskjellige utgangspunkt ved start sier det seg selv at det ikke blir helt reelt. Sist var jeg f eks 7 kg lettere ved oppstart av diett enn nå. Bare det er jo en stor forskjell.
Coach er enig med meg at vi nå speeder opp, det digger jeg. Vi kutter på kcal og øker cardio. Jeg liker jo at noe krever ekstra av meg. Jeg takler jo mye, og jeg blir aldri lei av å bli pushet og bli utfordret. Da lever jeg.
Men at dette blir en enkel deffeprosess denne gangen? På ingen måte.
Det eneste jeg kan trøste meg med er at jeg bare blir sterkere og sterkere av dette. Mentalt!
Photo: Jørgen Orlin Du vil kanskje også like
Hva skjer a`?
Jeg har bestemt meg, for dette er ikke meg!
My babies are on the way !!!
-
Den vekten, den vekten……
Nå er jeg inne i en en lik periode som sist deffe periode der jeg er utrolig opphengt i hva badromsvekten viser. Tenker så alt for lett at fremgang = at vekten skal gå nedover,og helst fort, selv om jeg har lært at det absolutt ikke bare er slik.
Da er det bare å ta det ved roten med en gang, gjemme den vekten langt inne i et skap, holde riktig fokus og gjøre som man skal.
Dette er den litt skumle siden ved sporten min, og man må passe på så det ikke får overtak. Samtidig er deffing nødvendig også for å komme i sceneform. Man må derfor ha full kontroll, og hodet på riktig plass.
Prosessen er utfordrende, men heldigvis mest ekstremt motiverende. Det er spennende og fasinerende å se hvordan man kan endre kroppen med den rette balansen mellom kost og trening.
I dag har jeg hatt en super treningsdag! Energien var på topp etter en god natt søvn :)
- En god time med morgencardio før frokost
Var deilig å gå ute i dag tidlig når det snør. Kjenner at humøret stiger noen hakk med vinterstemning. Ikke ofte vi har det i Bergen :)
- Styrketrening etterfulgt av cardio på mølla
- sumomarkløft
- sittende leg curl
- strake markløft med hantler
- rodrag med smalt grep
- ulike øvelser for skuldrene
Lørdager går så alt for fort unna! Men heldivis snart juleferie <3
I kveld blir det taco og is som cheatmeal. Må rett og slett ha noe med masse sterk smak i munnen, så i kveld blir den krydret virkelig hot! :)
Skrives snart, og god lørdagskveld til deg!
-
Ikke noe snop før julaften!
Gir meg selv en 38 dagers challenge: ikke noe snop før julaften. Blir du med? :)
Det går rette veien nå, men ønsker virkelig å sette fart på deffingen. Ha fokus på mat og riktig næring. Kutter derfor ut snopet NÅ.
Siste konkurranse våren 2014 unnagjort, og kroppen fikk litt etterlengtet snop :) Hvorfor: Vil ikke risikere å få melding fra coach om at det ikke blir noen utskeielser på meg på julaften…… :)
Jeg er veldig opptatt av å gjøre det som må til, og følge oppskriften. Men får jeg beskjed om at cheatmeal IKKE blir aktuelt på julaften hyler jeg nok ut. For meg hadde det vært krise.
For julaften er julaften. Da MÅ jeg kunne spise kakemann, smake på svigermors deilige bakst, litt snop fra julestrømpa (ja, jeg har det fremdeles :), og nyte fra skålen med M&M på bordet under åpning av gavene.
Tradisjoner er viktig for meg, ikke minst snope- og småkaketradisjonen på julaften. Så derfor vil jeg nå gjøre hva jeg kan for å unngå “cheatmeal nekt”, og heller klare meg uten frem til da. Når kroppen blir rensket av unødvendig sukker er det også begrenset hva jeg klarer å stappe i meg når jeg først kan spise det. – Vinn vinn.
Mors krumkaker og svigermors brunepinner – must haves på julaften :) “Kan en sjokoladebit på lørdagskvelden skade for deg som spiser så sunt og rent ellers i uka da?” Nei, det skader ikke, men hindrer meg i å få den fremgangen som må til så raskt som det er mulig.
Vi er ulikt skrudd sammen, og dette handler om hvordan min kropp reagere når den får sukker i kroppen. Jeg elsker snop på lørdagskvelden, men ikke den reaksjonen den gir når jeg er på diett.
Så selvvalgt er velvalgt. Jeg kjører på. Bli med? Kjekt å være flere som kan heie på hverandre! <3
-
Formsjekk status !
Har du noen gang hatt DEN følelsen at man jobber og jobber på, og så skjer det ikke så mye som man skulle ønske? Da kjenner du følelsen jeg hadde i dag før onseason – formsjekk nr 1….
Selv om jeg, bortsett fra sykeuken, har holdt meg til både mat- og treningsplan synest jeg det går så innmari treigt denne gangen! Egentlig ikke om jeg ser på totalen – men det føles slik ut iallefall. Så i dag var jeg ekstra spent på hva målene til coch Ida sa….
Resultatene var ikke akkurat type hurray – selv om det ikke har gått feile veien iallefall. Litt her og der hadde selvsagt skjedd, men ikke nok etter mine forventninger til meg selv. Men nå er jo ikke de alltid så veldig realistisk heller. Det skal jo sies :)
Å ha kommet “langt” til jul er mitt personlige ønske. For å oppnå det er følgende helt essensielt:
1. Få nok søvn
2. Ikke stresse med tankekjør
3. Fortsatt jobbe målrettet
Coach ville også gjøre noen små justeringer på mat- og treningsplanen. Det viktigste blir likevel og finne tilbake til roen. Stress og sykdom hjelper ikke på akkurat.
Så da er det bare å fokusere videre. Negative tanker kommer man iallefall ingen vei med! Herlige coach minnet meg på at de samme tankene var der i fjor, så jeg må nok bare være trygg på erfaringen om at jeg kommer i mål.
Just keep on smiling!
-
Nedtellingen har begynt!
Mellom settene på trening i dag tidlig lastet jeg ned en slik countdown app. Øynene stod på stilk da jeg så at det “bare” er 22 uker igjen til min første konkurranse i bodyfitness – weeeeee!
Deilig å kjenne at at selv om jeg har vært igjennom dette før, og veit godt at det nok vil gå bra mtp deffing ++ så er det likevel som å gå igjennom det hele på nytt. – Den utolmodige følelsen av at det går “alt for seint” og en ubeskrivelig spenning er der akkurat som sist. Men det er jo det jeg liker ved dette; prosessen – som er selve utfordringen!
Hehe – ikke bare bare å være glad, spent, løpe OG smile til fotografen samtidig! Multitasking :) Jeg kjenner at jeg er så konkurranse yr at det nå blir en ekstra økt på meg i dag. Neida, jeg er ikke alltid så ivrig, men det må jo feires at det er 22 uker igjen :) Weeee!
Du vil kanskje også like
Tanker, bilder og motivasjon
Håper jeg får sove i natt….
Har medaljen en bakside?
