-
Jeg traff en nerve!
Å mimre er ikke alltid like dumt.
Men når man starter å mimre er det vel fordi noe i magen gir oss ett hint, eller?
Ikke vet jeg, men i går tenkte jeg sykt mye på fitnessreisen min.
Og det beste: jeg tenkte ikke på den siste runden negativt!
Faktisk falt en ukontrollert tanke inn i hodet mitt der i mimringen. Og den sa:
Skal vi kjøre en runde til?
Nå har jeg INGEN planer om det i det hele tatt selv om jeg fremdeles trener for bygge fitnesskroppen.
MEN mimringen min traff en nerve tydeligvis. Og det beste:jeg ble ikke lei meg, fikk ingen blanke tårer.
Nei, JEG SMILTE!
Smilte og fikk godfølelsen I MAGEN!
Seier. Rett og slett seier. Etterlengtet følelse.
Om det var en forbigående greier? Aner ikke. Men likte det. Likte at jeg er på vei til å fordøye det hele, og ikke bare bli lei meg rundt det.
Selv om det å bli lei seg for en finaleplass og bedre plasseringer helt kokko.
Umulig og forklare og jeg skal ikke forsøke meg på det nå.
Men uansett.
Jeg traff en god nerve i går, OG jeg likte det.
Så får vi se :)
-
Hadde ikke trodd det….
Gikk på vekten i dag – yeah yeah – 10 kg tyngre nå enn på scenen i september. What a blessing ;)
Om det er ok? Ja, kan det være noe annet enn det? Jeg er jo den som bestemmer hva jeg skal putte i munnen så alle kilo er jo et resultat av egne valg i hverdager og i helger.
Valg jeg levet godt med, og som gir masse energi på gymmet, dog ikke i mer kondisjonspregede treningsøkter ;)
Det gøye er at cm målene min er 3-5 cm mindre enn da jeg veide det samme på denne tiden i fjor, som betyr at jeg har mer muskler nå. DET hadde jeg ikke helt trodd, og kom som en overraskelse. Men det kan vi like.
Jeg jobber fortsatt for å bygge videre på fitnesskroppen selv om det ha gått noe tregt etter NM når det kommer til styrkeutvikling. Men jeg er jo mest opptatt av volum, og der har det skjedd saker og ting!
Men det er ikke så viktig nå. Å finne roen i hverdagen og en god flyt har vært det viktigste. Så kommer både styrken og muskler til etter hvert. Akkurat slik det skal være. Å leve livsstilen som jeg trives med er det viktigste. Å finne balansen igjen etter en fitnesskonkurranse både i hodet og kroppen tar ofte 6 mnd har jeg erfart. Og jeg er jo der snart nå.
Og i dag har det vært en super dag mtp både kosthold og trening. Ikke nok skritt, men jeg får ta det igjen i morgen på cardiodagen min. Det betyr at jeg i morgen må ha 14000 skritt….. for ett mål om gjennomsnitt er ett mål om gjennomsnitt :) Jeg kan flytte på ting, men jeg dropper ikke så lenge jeg er frisk. Så velger jeg en “dårlig dag” som i dag med ikke nok skritt så “straffer” det seg neste dag. Jaja – selvvalgt og gøy så hvem kan klage? :)
Men med ekstra kg godt plantet på kroppen trener jeg med bar mage og nyter energien. <3
-
På tide å ta kaninen ut av hatten…
Sitter og ser på bilder fra NM i september. SÅ fornøyd med håret. SÅ fornøyd med formen jeg har klart å bygget på disse få årene. SÅ fornøyd med sminken. SÅ fornøyd med den unike og svindyre bikinien. SÅ fornøyd med å ta valget den gangen om å satse på fitness. SÅ stolt av å atter en gang få vist at jeg har noe på den Fitness scenen å gjøre siden jeg atter en gang kom til finalene. SÅ glad for å ta ett steg nærmere pallen.
Likevel en så ufattelig trist dag.
Jeg gikk med tidenes klump i halsen hele helgen. Jeg koste, lo og svinset ikke rundt som jeg pleide. Jeg var ikke sosial. Jeg ville bare gjemme meg. Var så utrolig langt nede at jeg ikke trodde det var mulig.
Jeg kjente ikke meg selv igjen.
Jeg hadde støtte som bare det rundt meg. Folk som bare ville løfte meg opp. Men jeg tok ikke imot. Lukket meg inn i skallet mitt så til de grader. Tok ikke til meg fine ord.
NM var ingen god dag. Og jeg klarer ennå ikke å sette ord på hva det var.
Som dere vet var jeg det som kalles overtrent, jfr en av Norges beste idrettsleger. Kanskje det var det som slo inn. Jeg ble også gradvis meget syk etter NM. Kanskje det var det som allerede var i gang under konkurransedagen.
Ikke vet jeg. Men siden den dagen har jeg hatt vanskeligheter med å snakke om, høre teammates snakke om oppkjøring og når de spørr meg om konkurranseråd og -erfaringer. Jeg blir rett og slett kvalm. Minnene om NM sitter i.
Og ikke minst kommer klumpen i halsen tilbake.
Men opp i alt, når jeg i kveld sitter og mimrer, så er jeg så stolt og så kry at jeg kan sprekke.
Jeg er så glad for at jeg fremdeles lever «livsstilen» med alt jeg har lært og erfart om trening og ikke minst kosthold. Det endrer jeg ALDRI på selv om jeg nå kjenner meg ferdig med de knallharde oppkjøringen og ensidige dietter på slutten – og null snop ;) Savner hverken «null pupp» eller den skrukkete huden man får med så lav fettprosent :)
Men reisen har gjort at mitt virkelig jeg, på godt og vondt, har kommet enda bedre frem. Jeg har lært meg selv og kjenne, og blitt super klar over hvem jeg vil være, lært meg å bruke tiden på bare det som gir meg verdi, erfart hvem som er der og hvem som har forsvunnet. Fått mange brikker på plass og ikke minst bygget ett sterkt mindsett enda sterkere. Jeg digger det livsstilen jeg lever med all trening og det gode kostholdet gjør med huden min, håret mitt, energien min i hverdagen og hvordan kroppen min ser ut. Jeg er ikke redd for å si det. Men jeg er lei meg for at den siste konkurransen skulle bli slik. Trist om det på sikt skal overskygge alt annet som bare er positivt.
Bortsett fra den ene dagen…
Nesten så lei meg at jeg har lyst til å gjøre det godt igjen for meg selv med å kjøre en runde til…..
Men ikke nå. Klumpen i halsen som kommer når jeg tenker på det må bort først.
Om det noen gang kommer til å skje…..
Fanget med klump i halsen av en venninnene som var med og heiet meg frem <3 Ikke et godt øyeblikk, men glad jeg har et bilde som viser hva jeg følte den dagen. Du vil kanskje også like
Caffe mocca a la Pippi og endring i planene
Slik trener jeg til konkurransene
I dag starter det igjen!
-
Hele styrkeprogrammet!
Hey, hva skjer! Jeg har visst ikke helt kontroll fortiden.
Lovet dere de to siste videoene til styrkeprogrammet jeg har kjørt etter NM, men det gjorde jeg før jeg fant ut at filmen av dag 4 ligger lagret på en annen mobil. Og hvor ligger den? Jo på kontoret mitt (har litt for mange mobiler betyr det…).
MEN jeg skal holde det jeg lover. Selv om det betyr at dag 4 ikke blir presentert i form av video. Jeg lovte dere hele styrkeprogrammet i dag, og jeg rekker det nå så vidt før klokken slår midnatt ;)
Akkurat kommet inn døren hjemme. Har vært i Oslo og Lillehammer i helgen og kost meg gløgg.
Jaja, på tide å sove nå. Lurer på hvem av dere som er våken så dere får det med dere dette nå da men …. :)
Uansett – her er dag 3 og 4, og jeg legger også inn de andre dagene slik at du har hele styrkeprogrammet samlet her.
Håper du prøver og at det gir deg en god start på ny treningsuke!
God natt :)
Dag 1
Dag 2
Dag 3
Dag 4
Du vil kanskje også like
God start på uken og restelunsj
Varianter av havregrynsgrøt
Sommer på diett
-
Meg + coach fremdeles = sant?
Får mange spørsmål om fitness satsingen min fremover og her har jeg bare ett svar:
Uavhengig av konkurranser så digger jeg det visuelle ved en bodyfitness kropp (offseason vel og merke). SÅ jeg etterstreber fortsatt å ha en slik fasong, og bygge meg best mulig så lenge jeg ikke må gi slipp på andre viktigere prinsipper for meg. Her tenker jeg da mest på å gaine ekstra kilo langt ut over min egen komforsone. DET er jeg ferdig med. Trust me.Nye konkurranser tenker jeg ikke på i det hele tatt. Her har jeg tidligere hatt en plan umiddelbart, men det har jeg ikke nå. Eller jo, har en plan om å finne en god hverdag uten konkurranse i hodet og som mål.
Hva med meg og coach da?
Fedrik Sund har vært en daglig del av livet mitt de siste årene. Til tider har jeg sett mer av han i hverdagen enn familien min. Dette sammen med de spesielle opplevelsene man har sammen i forbindelse med konkurranseoppkjøring, tårer og latter og opp- og nedturer så blir det sterke bånd. Han er en jeg har 100% tillit til, og som jeg gjerne deler hemmeligheter med. Vi er derfor like mye venner som coach – utøver relasjon.
Jeg trener fremdeles på hans gymmer og vi ses derfor fremdeles ofte. Han har laget nytt program til meg nå etter NM. Ikke fordi jeg ikke kan gjøre det selv eller har mer enn nok kompetanse i familien min til å gjøre det for meg, men fordi jeg digger programmene hans og han har sykt peiling på hvordan bygge min form slik jeg visuelt vil ha den.
Men utenom styrkeprogram har jeg en pause fra å bruke han som coach nå. Utenom styrketreningene har jeg jo ikke behov for kostholdsprogram. Her har jeg mer enn nok kompetanse selv. Jeg kommer ikke til å engasjere meg i teamsamlinger fremover – annet enn å dukke opp innimellom og kanskje bli med om det er noe felles treninger og slikt. Rett og slett ikke ha det som nummer 1 lenger. Så kolliderer f eks en fellestrening med en venninne som vil på kafe er valget nå enkelt; jeg trenger rett og slett en pause fra fitness FOKUSET – men ikke pause fra fitness type treningen.
Og så lenge jeg har coach i livet mitt blir jo det bare det beste av to verdener slik jeg ser det; klare meg mest mulig selv, men med coach som “bygger av kroppen min”. Fredrik vil alltid være coach for meg, og jeg kommer alltid til å omtale han som det.
Men nå er det jeg som er sjefen ;)
-
Vekten er på plass!
Ja, jeg har lært meg i løpet av fitnessreisen å se på form ut fra mål og hvordan jeg føler meg, og ikke vekt. Likevel – for å ikke miste helt gangsynet, som man lett gjør på denne reisen – så tok jeg bilde av meg selv og skrev ned vekten jeg hadde på det tidspunktet jeg følte meg mest vel, og hadde mest energi – rett og slett følte meg tipp topp på alle måter – for å vise meg selv hvor jeg skulle etter at NM var over. Og her er jeg nå og har vært her en uke. Selv om jeg har vært svært syk denne uke, og matlyst lik null, har jeg tvunget i meg mat. For det meste sunn mat. Det er viktig for meg å alltid gjøre det jeg kan. Om jeg ikke kan trene så kan jeg jo spise godt og sunt slik best for meg.
Matlysten – ikke bare sykdom som har hemmer den. De første dagene etter NM slet jeg også med matlysten, lite lyst på snop enda til, og gikk ikke så fort opp i vekt igjen som jeg bruker å gjøre. Jeg bestemte meg heldigvis etter ett par dager å ta ansvar for egen kropp og hode, og bestemme over matlysten ved å spise etter klokka og ikke etter sult eller matlyst. Det var lurt. Ikke minst for å holde energinivået, som ikke akkurat har vært normalt, så høyt oppe som mulig.
Hva jeg gjorde: Jeg økte gradvis på en 7 dagers periode opp til det antall kcal som jeg er på nå. Som en reverse diett light. Tidligere har jeg gått rett opp på det antall kcal jeg skal fra dagen etter konkurransen, men det tålte ikke magen denne gangen så derfor bestemte jeg meg for å gjøre det gradvis. Og det ser ut til å funke selv om jeg nok skulle tatt det enda litt roligere enn jeg gjorde. Det artige er at jeg ikke har gått ytterligere opp i vekt enn “målvekten min” selv om jeg har økt antall kcal denne uken. Jeg kjenner jo meg også så godt selv at jeg vet hvor det knekkpunktet ligger.
En av de tingene jeg kan takke min coach for er jo nettopp det å tørre å gi kroppen nok mat selv om det er mer enn jeg selv tror. Men klart, det krever nerding med kcal for å finne den rette balansen for den enkelte. Magen min er IKKE glad i brødmat ennå f eks så det må jeg nok bruke mer tid på. Kroppen min elsker proteiner, og det skal den få, selv om jeg MÅ sikre balanse mellom kildene.
Jeg er uansett happy. Syk, sliten, lav på energi og uten trening. For jeg gjør det som gir meg mest verdi til enhver tid. Nå er det å kaste inn håndduken og kuler’n slik kroppen trenger.
God fredagskveld til deg <3
-
Det viktigste når jeg er syk
Tror dere ikke at jeg har blitt syk da? Sikkert fordi jeg så eplekjekk alltid sier at jeg aldri får sånn omgangssyke, forkjøla, feber syk. Men nå fikk jeg det altså. Hodepine, sår hals, tett i nesen og slapp – yeah yeah.
Prøvde meg på jobb igjen i dag, men der brukte jeg nok opp all energien – for da jeg la meg på benken til hudpleieren min gikk jeg rett i dass igjen. Så nå ligger jeg her, og den lille minitreningen jeg hadde planlagt blir ikke noe av. Jeg finner straks sengen.
Det positive er at kroppen kanskje får litt etterlengtet hvile selv om timingen ikke er optimal. Prøver å tenke positivt ;)
Viktigst for meg når det er slik er å holde på rutiner som gjør godt for kroppen, som skikkelig mat. Dietten er jo ikke noe problem å følge uansett tilstand. Kaffi med melk og proteinpulver gir litt ekstra energi, og ikke minst kos. Blåbær gi antioksidanter.
I morgen våkner jeg frisk og rask igjen. Jeg har jo en styrketreningsfri dag på blokken – den ble i dag :)
