Ja, du leste riktig. 12 hele kilo har jeg kvittet meg med siden 1. oktober 2014. Og det er ikke “sofakilo”, men kilo på en sprek kropp som har levd på godt overskudd noe måneder, for å bygge mest mulig muskler.

Jeg ønsker ikke at dette skal være et innlegg som helliggjør at man er lykkeligst som slank. Jeg håper inderlig at dere har forstått meg dit henn at det jeg heier på er at hver enkelt må finne sitt “jeg”, og holde fast ved det platået der man kjenner seg mest lykkelig – på alle områder.

Ja, det var deilig å slippe taket etter måneder med strikt matplan. Men om jeg likte det jeg gjorde med kroppen min? Nei. Jeg kjente at det ble tyngre og tyngre å takle det. For det var absolutt ikke “meg”.

Lar bildene tale for seg. Personlig har jeg ikke vært så tung siden jeg var 6 måneder på vei med junior for 16 år siden….. Om jeg skal tilbake dit? Ikke så lenge det bare står på prioriterier.