Yepp, jeg har kontroll på hva jeg spiser. Hvor mye, riktig fordeling mellom protein, fett og karbohydrater. Dette gjør jeg fordi jeg vil sikre at jeg får i meg riktig balanse. En balanse som gir meg energien jeg elsker, et klart hode og nok overskudd til å bygge muskler.

Siden jeg spiser relativt likt hver dag er det relativt lett for meg å ha oversikten, men innimellom ønsker jeg å sjekke at jeg er innafor mtp balansen. Da veier jeg kildene i måltidene mine og legger de inn i appen for å sjekke.  Jeg har lagret de mest vanlige måltidene mine, og slik tar det bare sekunder å registrere og og ev justere mengdene.

Selv snop og proteinbarer registrerer jeg etter beste evne. Bortsett fra kosedagen da – da er det fritt.

Er det å ha kontroll på inntak synonymt med at man har spiseforstyrrelser? Jeg tenker ikke det. Jeg forstår at grensene er sårbare her, og  jeg innrømmer glatt at jeg har blitt litt avhengig av matvekten og den appen min. Men det er mest fordi jeg er lat, og jeg synes det går raskere med å veie enn å ta sånn ca mengde.

Men jeg kan skrive under på at hovedgrunnen til at jeg gjør dette er for å forsikre meg at jeg gir kroppen nok proteiner til å nå målene mine om muskelvekst. Derfor registrerer jeg enkelte dager også bare proteininntaket mitt. Nettopp for å ikke bli for fokusert. Men er det egentlig så gale å vite?

Mange av de som følger opp i livsstil kommer til perioder der de stopper litt opp ift målene sine, om det er å bli sterkere eller å gå ned i vekt. I de aller fleste tilfellene viser en periode med registrering at det skyldes at de har “tatt en pause” fra de målrettet matvanene sine. Altså ligger svaret etter nærmere analyse i blant annet i hva de har hatt av inntak i samme periode. For lite eller for mye. Det kan  gå i begge retninger.

Helse er balanse. Å ha hjelpemiddel som viser balansen – som for meg faktisk betyr å SIKRE at jeg IKKE spiser FOR LITE. Så er dette med registrering en god påminnelse også om å spise nok.