-
Har ikke troen…..
I dag har jeg ikke troen. Troen på at jeg kommer meg i mål.
De sier at vekten ikke har noe å si siden jeg går inn i cm mål. Ja, jeg perser og har veldig gode treninger. Ja jeg kan se at det har skjedd noe.
Men på den ene skulderen sitter det likevel en liten dærsken og roper med høy stemme at denne gangen taper jeg kampen. I dag har stemmen hans overtaket. Hjelper ikke å se på bilder en gang. Får bare en klump i halsen av det.
Klump i halsen fordi jeg av bildene kjenner hvor lyst jeg har og hvor deilig den følelsen er når man står der på scenen. Men jeg får ikke troen på at jeg kommer i mål tidsnok av det. 
Hva gjør jeg med det? Jeg følger planen.
I morgen kommer en ny dag.
-
Motivasjon + progresjon = lykkelig :)
I dag var det helt pyton å stå opp da klokken ringte 04:00. Tett i nesen. Trøtt som bare det. Morgencardio ventet. Men jeg kom meg opp.
Instamoment fra kl 04:25 i dag tidlig…. koko :) Inntok frokosten i sofaen av alle steder (den får bare besøk av meg i helgene :), og snorket meg så videre til SATS. Der endret alt seg.
Ikke bare fant jeg en meget god venninne der, men hadde også en super økt for biceps, triceps, bakside arm/skulder. Og en ting til: ENDELIG kom jeg meg på møllen igjen! :)
Tidligere var jeg og møllen verden beste venner, men etter sommerferien sa det stopp. Jeg er en av de som rett og slett har løpt så mye på mølle at jeg har fått det langt opp i halsen. Jeg har siden sommerferien hovedsaklig kjørt intervaller og cardio ute.
I dag bestemte jeg meg: get the shit done! Og vet du hva – det ble tidenes økt. Motivasjonen min overvant hodet mitt som sa: nei nei nei!
Lykkefølelsen var til å ta og føle på, og jeg begynte å tenke: hvordan kan progresjon umiddelbart gi en så inderlig motivasjon, og videre ubeskrivelig lykke??!!
Nå var ikke den fysiske dørstokken for meg å komme på møllen noe å snakke om, men den mentale sperren skal jeg lover dere var BIG TIME!
Det å komme over denne barrieren, og gi meg selv den progresjonen mentalt sett som jeg trengte, ga meg etterlengte nytt påfyll av energi! En ny sevtillit til at jeg vil klare jobben som de siste 9 ukene før konkurransen krever av meg.
Progresjon gir selvtillit!
Så dagen i dag skal jeg tenke tilbake på neste gang hodet mitt prøver å si nei :)
-
Verdien av å ha en coach
I kveld er jeg litt sånn høyt oppe. Har sittet og sett på bilder tilbake fra 08. mars 2013 da fitnessreisen min startet med mitt første fitnesskosthold- og treningsprogram.
Mitt første instagram formbilde ved første diettstart 2013. Jeg er pr i dag ikke i en total form jeg kunne trives med å være i hele året. Likevel er jeg super fornøyd, og veit at jeg vil bli enda mer fornøyd med bodyfitnessresultatet våren 2015, enn jeg var med bikinifitnessresultatet 2014.
Formbilde januar 2014 som bikinijente. Skal bli spennende og se hvordan det ser ut i januar 2015 som bodyfitness utøver! Min reise starte med at jeg fant noen som hadde troen på meg, og som ville hjelpe meg til å vise de nødvendige tiltak for å nå min store drøm. Resultatet etter det første coachmøtet var en lang handleliste for mat, klar beskjed om begynne å spise mer og ett nytt målrettet treningsprogram i hånden. Glad og forventningsfull var jeg da, lite viste jeg likevel at dette skulle bli for meg en eventyrlig reise – på mye godt, men også litt vondt.
Denne hang på kontordøren min i 2 uker før jeg turte å ta den på. For meg var det som å vinne en Oscar å bli vurdert som god nok som medlem av Teambodytech <3 Jeg hadde aldri klart dette uten min coach, min mann, mine barn, mine venner OG ikke minst de som ikke hadde troen på meg…. ;) Uten noen som hjalp meg å legge til rette for denne litt nye hverdagen ville dette ikke være mulig. Man må omringe seg med de mennesker som tror på en. Man trenger backup fra både coach og de nærmeste med å holde riktig fokus, riktig innstilling og ikke minst holdning til det som skjer med kroppen – og hodet.
Jeg med trøtt dietttryne backstage under innveiing til konkurranse nr 2. Min kjære coach Ida Markussen alltid like kul, fresh og skjønn! I denne prosessen har det også vært viktig å beskytte selvtillitten min – eller rettere sagt selvfølelsen. Det er viktigt å få rett energi som kan bygge selvtilliten og selvfølelsen sin når man skal begi seg ut på noe som er litt skremmende og ukjent. Mye skjer med kroppen og tankene i hodet, og her har min coach vært til uendelig verdi for meg. Hun har holdt meg på bakken, forberedt meg på hva som kan komme og ikke minst hjulpe meg til å holde hodet på rett plass når det vil litt feil vei.
På samme måte som min coach, min familie, mine venner og de som IKKE har heiet på meg har vært en vitamininsprøyting for meg – min heiagjeng – så håper jeg å kunne være det for deg via min blogg.
Intervjuet av iForm under innveiing Sandefjord Open 2014. Foto: iform.no Trenger du noen som heier på deg, så er du veldig velkommen til å kommentere under innleggene mine her, på facebook eller instagram. Jeg svarer alle. Dersom du ikke ønsker at innlegget ditt, og mitt svar til deg, skal publiseres skriver du bare det i kommentaren din, og jeg vil respektere det.
Jeg har troen på deg.
40 år og drøm oppfylt. Foto: Jon Klasbu Jeg får ofte spørsmål om hvilket team jeg er medlem i, og hvem som er min coach. Jeg er lykkelig medlem av Teambodytech og min fantastiske og for meg one and only coach er Ida Markussen.
