Har du noen gang tenkt eller sagt at “jeg vil se ut som henne eller han”? Det har jeg. Som da jeg spurte min coach ved første møte: “Hva skal til for at jeg får en slik kropp”, og så viste jeg bilde av mitt fitnessforbilde Janne Krohn.

Jeg erfarte veldig fort at jeg fikk mye mer motivasjon til å kjøre på av å jeg endrer fokus til “hvordan kan jeg bli den beste fysiske utgaven av meg selv” ut fra det målet jeg hadde – for meg selv og ingen andre. Om ikke hadde jeg nok fremdeles hengt godt med leppa, for etter snart 2,5 år har jeg fremdeles langt igjen for å ha “like flotte skuldre som Janne Krohn” :)

Å ha forbilder, visuelle mål og motivatorer rundt seg er viktig. Men å sammenligne seg med andre, og etterstrebe å bli lik andre, ender nok oftest i ett evig jag, og ofte nok i skuffelse. Dette være seg i fitness, mål om å bli slankere eller like gjerne i jobb sammenheng.

Vi lykkes så mye lettere med å sette opp mål ut fra det livet vi selv ønsker å leve, og ut fra egne forutsetninger. Glede seg over de små seierene, og hva man har klart å oppnå for seg selv.

Slik blir man like glad i prosessen. Som for meg: prosessen har blitt en livsstil. Da er alt det som skjer i tillegg, som konkurransen og det som skjer der, en bonus.

Så folkens, la oss være våre egen motivasjon gjennom egne resultater <3