Er du et konkurransemenneske?

Mine venninner spør meg ofte hvorfor jeg hele tiden må utfordre meg selv. Fitness, trening flere timer for dagen, full jobb, familie og blogg. Jeg er ikke et utpreget konkurranse menneske, men når det kommer til å konkurrere med meg selv er jeg litt koko :) Lite gir meg så mye energi som å konkurrere mot mitt eget hode og motivasjon.

Jeg har en avhengighet som er så pass sterk at jeg må trappe ned, og innse at jeg nok ikke kommer til å kutte helt ut. Jeg er ganske så avhengig av cola zero….. Den nye utfordringen er altså “light brus rehab”. Det vil skje ved nedtrapping. Denne uken skal jeg derfor bare drikke det annenhver dag; mandag, onsdag, fredag, søndag. Neste uke er det 3, hver dag osv.

Jeg skal ikke kutte det ut helt, men ende i 0,5 liter en dag i uken. Det har jeg gjort før, og vet at jeg klarer det.

Grunnen til at jeg likevel har startet på igjen er lysten på noe som ligner snop når man går på streng diett. Så enkelt er det. “Så rent jeg lever i matveien må jeg jo ha noe dritt i meg”. Det er iallefall det mitt hode har prøvd å si meg:) Nå skal den tanken utfordres! Om jeg skal vinne? Klart det! ;)

På slutten av dietten ukene før konkurransen må jeg kutte light brus helt uansett. De kunstige og undøvendige e-stoffene i brus er ikke er bra for den “skrapa kroppen” som ikke har fått tilsetningsstoffer i seg på lenge.

Det skremmende med å spise vanlig mat igjen rett etter en konkurranse er å se da hva faktisk enkelte matvarer og drikker gjør med kroppen min. Reaksjoner som jeg ikke merker når kostholdet består av flere unødvendige produkter, eller produkter med tilsetningsstoffer. Matvarer som kjøpt brød og annen lys gjærbakst, syltetøy, light brus, gryterett av poser, og snop og chips.  Reaksjonene jeg få er hevelser, hodepine, dårlig mage, unormal rask vektoppgang og kvalme.

Noen vil da kanskje tenke at det er galskap det jeg usetter kroppen for med så streng diett.  Jeg velger å se annerledes på det.

Jeg får en kunnskap om hvor uviktige enkelte matvarer er for kroppen, og at de gjør mer ubehag enn nytte. Dette er en av erfaringene som jeg ikke hadde hatt på samme måte om jeg ikke spiste så rent som det fitnessatsingen krever. Nå i etterkant ser jeg at jeg ikke ville ha vært erfaringen foruten, og er super glad for at fitnessatsingen har gitt meg denne kunnskapen.

Når jeg får bedre tid etter konkurransene er ernæring noe jeg kommer til å bruke mer tid på lære meg. Livet er for kort og kroppen for viktig til å ødelegge den med unødvendigheter.

Det handler IKKE om å bli fanatisk, til det er Sunnmørsgenet for sterkt hos meg (vi er ekstremt glad i godsaker og mat:). Men jeg vil gjøre det beste for den kroppen jeg har fått tildelt. Den kan jo ikke akkurat byttes ut :)