-
Hva skal man si?
Har ikke ord. Jeg har kost meg gløgg, og har med tilbake til hverdagen øyeblikk og minner med mennesker verdt å ta godt vare på ❤️
-
Hadde ikke klart meg uten
Du har sikkert opplevd det selv. Opplevd at mennesker får en egen plass i livet ditt, og betyr virkelig mye for deg. Mennesker som du får gåsehud av glede bare du tenker på, fordi du blir så yr og glad av alle de herlige assosiasjonene og felles opplevelsene man har hatt sammen. Det blir en egen følelse og verdi disse menneskene har for deg, fordi de har bidratt til noe som er viktig for deg.
Bare mine coacher får meg til å kjøpe burger på Mc Donalds :)I dag vil jeg derfor rette en ekstra oppmerksomhet mot mine coacher som har fulgt og følger meg på min fitnessreise. De har ledd, tørket tårer, oppmuntret, heiet, vist vei gjennom kost og trening, gitt meg spark i baken, satt meg på plass, vært der, er der, og er begge to rause og varme mennesker som har sin egen plass i hjertet mitt.
Jeg og coach Ida Markussen backstage da jeg debuterte som bikinifitnessutøver som 40 åring.
Ja det er jobben deres og ja de får betalt, men jeg skal love deg at de strekker seg langt i oppfølgingen av oss utøvere. Lengre enn nok mange aner.
Så tusen takk Ida Markussen fordi du hadde troen på meg, og så potensiale i en 40 år gammel dame, der nok mange bare hadde ledd. Det har vært en spennende reise sammen, og jeg er evig takknemlig for den du har vært for meg i den perioden. Uten deg hadde jeg ikke blitt noen fitnessutøver. Jeg har egentlig ikke ord. Selv om vårt fitness-samarbeid nå er over vil du alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt.
Tusen takk Fredrik Sund fordi du tok imot meg med åpne armer, og ble min coach da jeg som mest trengte det. For at du er den du er både faglig, men ikke minst som menneske. Du er unik. Du utfordrer meg til å tenke nytt, og til å gå ut over min kontroll sone. Du gir uendelig av deg selv. Hadde jeg hatt et firma med en passelig tilgjengelig stilling til deg hadde jeg ansatt deg på dagen. Du er et natur talent, og for meg som jobber med Human Resources må jeg få si at det er langt mellom hver gang man møter noen som er SÅ god på å behandle mennesker rundt seg som du. Gleder meg til en spennende konkurransevår for meg, med deg i ryggen.
-
Imens jeg venter :)
Sitter rett opp og ned og bare ser ut på den flotte utsikten vår mot golfbanen. Trodde jeg skulle få solt meg litt i dag, men solen og skyene klarer ikke bestemme seg helt hvem av de som skal vinne. Vinden er i tillegg “Bergen kald”.
Venter på min bedre halvdel som har vært på forretningssreise. Vi har 20 års bryllupsdag i dag, så noe må vi jo finne på sammen selv om trening står høyt opp på må listen vår i kveld. Slik er det når begge skal være med på konkurranser i nærmeste fremtid. Men vi koser jo oss med det også <3
Slik går alkoholfritt bryllup på Sunnmøre føre seg ;) Århundrets kodak moment :) 
Jeg har også halt ut ventetiden (som jeg brurde ha brukt til å rydde ;) med å titte i bryllupsalbumet vårt. En herlig dag som jeg husker som om det var i går. Nytt treningstøy har jeg også prøvt. Jeg fallt helt pladask. Spesielt genseren var av deiligste kvalitet og passform, og kommer til å bli en favoritt kjenner jeg.
Men nå hører jeg taxien komme – så da må jeg gjøre meg klar til en sprek bamseklem fra verden beste for meg <3
-
Når jeg må puste
I dag trengte jeg å trekke pusten dypt 2 ganger. Reflektere. Hente frem gode minner om en kjær person.
Da går jeg til sjøen.
Jeg er vokst opp helt ved sjøen, og lyden av bølgene gir sjelero for både hjerte, hodet og kroppen.
Å dvele blikket på bølgene, og og helst med en is i hånden, da går ellers så hyperaktive Evy helt i dvale.
I dag var det ettertanke, ta meg tid til å sørge og mimre jeg trengte. La tankene roe seg før jeg måtte gå tilbake til hverdagen. – Puste.
-
Tårene renner….jeg er avhengig
Sitter her med gåsehud. Hele huset sover , og jeg sitter i sofaen og ser utover den flotte golfbanen som bare venter på å bli fylt av ivrige golfere. Tårene renner. Våknet av at hele meg var i ekstase – en blanding av energi, tristhet, livsglede, avhengighet, adrenalinrus. Jeg kjente det I hele meg. Jeg er avhengig.
Gleden og energien det gir meg. Styrken til å takle motgang i hverdagen. Pågangsmotet det effektuerer når det kreves både blant venner og på jobb. Det får meg til å føle meg uslåelig. Jeg er avhengig.
Lykkerusen når det hele presenteres. Styrke det har gitt min selvfølelse som til tider har være veldig lav selv om selvtilliten har vært god. Det krever sin kvinne. Det krever sin tid. Men jeg er avhengig.
Jeg tror ikke jeg klarer å slutte. Endelig har jeg funne min greier.
Tristheten kommer av at det er en veldig egosentrisk avhengighet selv om den også gir meg energi til å dele med andre. Livet er mitt, men jeg deler også livet mitt med andre. Er de like i ekstase, eller er det bare noe de sier?
Jeg må vekke gutta og få det ut. Jeg må si det til familien. Jeg klarer ikke å slutte. Jeg må bare gjøre det en gang til. Jeg kjenner det allerede bare etter en uke.
Jeg må på scenen igjen. Jeg må kjenne lukten av spraytan. Jeg må le og hikste av latterkrampe backstage i tørkerommet der vi står kliss naken, blottet av sjenanse, men kjenner på ett felleskap som er ubeskrivelig. Vi er stolte. Vi har oppnådd et mål. Ikke med hovedfokus på kroppene våre – tro det eller ei. Men målet om å ha kontroll på vår eget hode. Motivasjon. Dedikert. Stå i det samme hva.
Å gå på den scenen er surrealistisk. Å presentere det man har jobbet så knall hardt for over tid. Det er kortvarig, men varer lenger i hjertet. Fordi det gir meg styrke.
Jeg er avhengig. Av fitness og den livsstyrken det gir meg.
Du vil kanskje også like
Tidenes hamstring og rumpe trening!
Hvordan får jeg tid til venner
Teamtrening og doselfie :)
