For en berg og dalbane. Jeg sulter ikke, er faktisk veldig mett. Men stemningen inn i meg svinger fra hyper glede til langt ned i kjelleren – sjelden noe midt imellom. Heldigvis er den mest i taket, men når den er langt nede er det skikkelig tungt. Rett og slett deppa følelse.

Hva er det det går i?

Fokuset for å komme i mål er nå så stort, og dærsken på skulderen gjør hva han kan for å ødelegge tankene mine i hodet. Det handler om troen på seg selv. Det handler om selvtillit, tankene rundt om jeg kommer til å klare det.

Jeg sover lett som en fjær, skal ingenting til for å vekke meg. Dette sliter også på, selv om det ikke går ut over mine leveranser gjennom dagen hverken på trening eller jobb. Til det elsker jeg for høyt hverdagen, jobben og hobbyen min.

De det går mest ut over nå er familien. Som må tåle at jeg nå blir mye lettere irritert, for så i neste sekund danser rundt på stuegulvet her. Om de blir forvirret? Tror de bare putter det i kategorien “Evy” :)

Hvorfor jeg forteller dere dette? For å vise at det ikke er bare bare. Ikke for at dere skal vise sympati eller synest synd på meg. Dette er selvvalgt så det holder, men for å vise at bak “medaljen” og synlige muskler ligger det knallhardt arbeid.

For meg mest knallhardt hodearbeid. For treningen, den er en lek oppi det hele.

Ønsker dere en riktig god fredag. Det blir min også, for nå er jeg på vei til trening. Humøret stiger i takt med at jeg nærmer meg treningssenteret. Så er det en kjekk dag på jobb, før jeg skal bli pleiet litt og så hente junior hjem fra vinterferie.

Min mann leser meg som en åpen bok, og vet hva jeg trenger, så før han gikk ut av døren på vei til flyplassen sa han: I kveld skal vi trene sammen.

For meg er det all verdens kjærlighet som jeg trenger akkurat nå.

Så nå, bare et lite minutt etter at jeg startet på dette innlegget kjenner jeg at humøret er på vei på topp igjen.

Velkommen til fitnessdiett verdenen :)