• Motivasjon

    Når sårende ord blir motivasjon

    Jeg har fått flere henvendelser fra følgere som ønsker hjelp til en endring i livet sitt som de har prøvd å få til selv, men ikke kommet helt dit de ønsker ved hjelp av egen motivasjon.

    I vår sa jeg ja til å være “rådgiver” for en knippe flotte jenter som hadde ulike drømmer, livssituasjoner og mål for seg selv. I dag fikk jeg en nydelig mail fra en av de som jeg gjerne vil dele med dere. Ikke for å skryte, men fordi den også sier noe om hvordan ord kan såre “som en ørefik”, men at vi kan velge å snu negative opplevelser til indre motivasjon og tro på oss selv, og slik gjennomføre de endringer vi ønsker.

    Bildene under ploppet inn i mobilen min forrige helg med teksten: denne gangen var det jeg som motiverte og fikk med meg de andre.

    Ja, jeg må innrømme at jeg felte en gledeståre. Her har dere ordene fra Mariann <3

    Sjølvtillit, en hårfin balanse mellom dårlig og “god”. Her bruker eg månedsvis for å manne meg opp til å entre et treningsstudio, for i mitt hode er der bare “tynne” folk.Verste kneik overstått, og treningen går som en leik. Sjølvtilliten stiger. Og jaggu klarer eg å deltar i sykkelløp, og springer på Bislett attmed 6000 galne damer, boble over av glede så tårene spruter. Endelig tørr eg hive klær som er 2 nr for store. Endelig tørr eg bruke en kjole!.. Endelig tørr eg bruke klær med former. Og på 5 sekund er alt ødelagt!!!Tankeløse folk kan faktisk bryte deg så raskt ned!For akkurat slik virker dårlig sjølvtillit på hodet…Heldigvis er det snart en ny dag, og en får starte på nyttreceived_10153038053282617

     Dette var min status på FB for nøyaktig et år siden. Heldigvis gjekk denne følelsen over, 15 kg er borte, og livet føles godt på alle måter.

    Eg tok kontakt med deg fordi eg følte at sjølv om cardio trening var på plass, så manglet eg fortsatt et spark bak når det kom til styrketrening og kosthold.

    Siden du ikke kunne se meg gjennom telefonen måtte eg berre vere dønn ærlig å seie at på denne kroppen fantes ingen muskler over beltestadiet :) Så i samarbeid med deg la du opp en treningsplan etter min kvardag. Eg vart stolt og fekk trua då vi møttast for trening heime på Sunnmøre, og du sa at teknikken min var uvanlig god for en med så lite erfaring. 

    Det var veldig inspirerende å sjå fra veke til veke korleis forma vart bedre. Eg er fortsatt ikkje «sterk», men løfter mykje mykje meir enn 1. gang eg prøvde.Styrketrening kjem eg så absolutt til å fortsette med, da den gir gevinst på alle hold.

    Når det kom til kosthold så var både eg og du klar på at dette ikkje skulle vere en diett, men en livsstilsendring.No har eg fått en bedre livsstil. Starter jo dagen med havregryn! ;) «Nytt av året» med deg er at eg spiser 2 små mellommåltid, og på denne måten får eg et stabilt blodsukker.received_10153038034892617

    Et veldig godt tips fra deg som du sjølv hadde fått frå din eigen coach var: «skal du spise snop, så hald deg til lørdager, men vent til etter kl 18» Den setninga hører eg ofte i hodet :) Til og med dei gangene eg har «fjuska» litt ;)

    Eg ser at hjerna har snudd når det kjem til «raske» kalorier. Er eg sulten når eg handler, så tar eg heller en banan i farta enn sjokoladen som eg valgte tidligere. Små, men gode forandringer.Salat har eg også begynt å spise, og det er faktisk nydelig godt !!received_10153038050792617

    Du er en fantastisk motivator, dønn ærlig. Løftet meg  opp når jeg var nede, gir støttende og gode råd, men også et spark bak når det trengst :)100% anbefaling til andre frå min side!!!

    Helsing Mariann

    Del dette;
  • Bodyfitness,  Motivasjon

    Bare si det, det motiverer meg :)

    Vet du hva som motiverer meg mer enn noe annet? Når noen sier at det går nok, men det skal holde hardt…… Skal noe til å få fettprosenten og målene lik som eller bedre enn sist…… Du av alle kommer deg nok på scenen igjen nå, men ikke i samme form…… Synest ikke du er fin med så kraftige armer…… Kan du ikke bare ta deg en skål is da? Ødelegger nok bare for en liten cm bak øret…..image

    Eller når du er på fest med venner uten å skåle med vin i glasset, og uten å spise fra kakebordet, og de andre ser på deg og snakker til deg som du har en sykdom som snart går over, type: “stakkar, du må ha det helt forferdelig, ikke lenge til du kan spise hva du vil, så kjedelig dette må være for deg”. Hva? Spiser jeg noe jeg ikke vil? Kan man ikke kose seg og ha det gøy uten snop, kaker og vin?

    Dette er mitt liv. Dette er mitt valg. Jeg setter utrolig pris på all omtanke. Men jeg trenger den ikke, for jeg lider ikke. Jeg er frisk som en fisk :) Sandefjord Open 063

    Jeg har det tøft innimellom, men da er det ikke medlidenhet jeg søker. Hvorfor skal jeg søke det? Er jo selvvalgt dette!

    Det jeg vil ha er et spark i baken og en klem, med kommentar om at dette kommer du til å klare så bra som bare det, men du må gi alt. Og litt til….Sandefjord Open 012

    Jeg vil ha ærlige ord fra coach om formen, jeg vil ikke høre fra han at jeg ser bra ut dersom jeg ikke gjøre det ut fra den målestokk som kreves til konkurransen. Dette vet mine støttespillere.  Ikke noe motiverer meg mer enn å ha noe å jobbe mot. Men selv skepsisen jeg kan glimte fra coach sine øyne gir meg motivasjon i bøtter og spann, og til å løfte litt tyngre vekter på neste sett. OGP15-1705

    Ikke sikkert jeg når mitt mål om NM denne høsten, ja jeg er klar over at  kroppen kom vel sent igang. Men om det er ikke blir NM, nei vel, så har jeg ikke kastet bort tid likevel! Uansett har jeg hatt fremgang og utvikling. Og ikke minst; levd livet slik jeg liker å leve det og som min familie aksepterer fullt ut. Dette er vår hverdag så lenge det bare handler om prioriteringer.  Ikke en unntakstilstand selv om konkurranse fokuset ikke vil være der for alltid.Evy Therese InnselsetSånn, måtte bare få det ut :) Og møter du meg og vil meg vel, så sier du til meg med glimt i øyet: “tok du 14 og ikke 12 kg på skulderpressen i dag da?” DA tenner du gnisten i meg og gjør min dag super :)

    OGP2015 078
    Min mann fanget meg med kameraet i et av mitt livs lykkeligste øyeblikk <3

     

     

    Del dette;
  • Motivasjon

    Bill.mrk: Oppsagt

    Jaja, da har jeg opplevd det også. Å bli oppsagt. Over 7 års utdanning og 15 års arbeidserfaring hjelper lite når oljeprisspøkelset farer over byen. Det eneste positive med denne opplevelsen er at jeg som HR rådgiver blir en erfaring rikere; å kjenne selv på kroppen hvordan det er å få den kjipe beskjeden om at “vi ikke lenger har bruk for deg og din kompetanse”. Dette er en erfaring som blir gull verdt å ta med seg i HR arbeidet videre, om jeg flere ganger skal sitte på arbeidsgivers side av bordet i en slik situasjon.

    Ledere går rundt hvite i ansiktet og utslitte etter timer med vurderinger av sine ansatte og kollegaer frem og tilbake – hvilke kompetanse skal man beholde og hvem må gå. Så er det alle samtalene som skal planlegges der ord skal vektes på gullskål. Budskapet er klart, men vanskelig å formidle. Her er det viktig at ikke noe er overlatt til tilfeldighetene – i respekt for den utsatte medarbeideren.

    Lederne har en tøff jobb de har min fulle sympati, men det kan ikke måle seg LITT med hvordan den oppsagte medarbeiderene har det.

    Nedbrutt selvfølelse, bekymringer for økonomi, ansvar over familie og forpliktelser…….Midt opp i alt møter man forventninger og vel mente ord om å brette opp armene og gi alt i oppsigelsestiden. En oppsigelsestid som for mange gjerne strekker seg over  3 måneder etter den grusomme beskjeden. Dette i plikt og ansvar overfor bedriften, de kollegaene som fortsatt har jobb, og ikke minst for lønningen man tross alt får utbetalt i oppsigelsestiden. Klarer man i tillegg å smile og holde leveransen oppe får man et ekstra klapp på skulderen for god lagånd.

    Men hjertet til den oppsagte gråter, og fortvilelsen over å være overflødig er til å ta og føle på. Egentlig vil man bare gjøre en ting: snu seg rundt og ja, kline til med en strak høyre. – I ren fortvilelse.

    Jeg har en sterk faglig mening om at arbeidsplikten burde utgå for de oppsagte som ønsker det, og lønnen bestå, i slike faser. Som en “belastningsbonus” på linje med ledernes “resultatbonus”. Dyrt for bedriftene ja, men situasjonen er uansett dyrere for den som sitter der med skjegget i postkassa.

    Dette er lite kjekt. Det påvirker meg selvsagt, helt klart, men den største skuffelsen har lagt seg hos meg nå. Man må rette seg opp i ryggen, og holde hodet så klart som mulig. Ikke snakk om at dette skal få påvirke meg mer enn nødvendig.  Jeg skal fortsette med å levere mitt beste ut fra situasjonen til siste dag.

    For noen der ute må vel ha bruk for en høyt utdannet, meget erfaren, og ikke minst energisk medarbeider :)

    Del dette;
  • Motivasjon

    Å bli tråkka på

    I går ble jeg skikkelig tråkka på.Tråkka på så hardt at jeg nesten ble lammet. Eller, mer som den runde, livlige og fargerike ballongen i vinden som plutselig bare kollapser av mangel på luft,

    Det har fått meg til å stoppe opp. Tenke. Reflektere. Tenke på ordets makt uavhengig av situasjon, jobb, fritid, alder, person eller egen selvtillit. Tenke på hvor lite man kan gjøre med de ord andre sier, spesielt når det er usant, så fjernt fra det man vet man selv står for, og bare ment for å skade eller såre.

    Så denne helgen trenger jeg påfyll. Påfyll av luft så den livlige og fargerike ballongen jeg liker å se på meg som selv som, får blaffre i vinden igjen.

    Det har jeg tenkt å gjøre med mine nærmeste, gjøre det jeg liker best og ved “å være der for meg selv”.

    Slik vet jeg at dette blir en god dag – uansett <3

    image image image image

     

    Del dette;
  • Motivasjon

    Ikke gjør som meg!

    Har du overhørt noen snakke negativt om deg? Har du venner som ikke heier på deg, men snakker ned direkte til deg om det du lykkes med? Da har vi noe felles. Noe lite kjekt.

    Jeg tok ikke til motmæle. Så kjære deg, ikke gjør som meg!

    En god måned etter sist konkurranse stod jeg en morgen i dusjen på SATS, og var I godt humør etter en super treningsøkt. Jeg overhørte så en samtale mellom to voksne damer som snakket om hun voksne bikinifitnessdamen som de mente hadde lagt på seg, med kommentar om at “ja, så lenge varte den fitnessformen”!

    De så ikke meg før etterpå. Jeg sa ikke noe til de. Så ikke på de en gang. Men jeg angret ganske raskt. Ikke fordi jeg ble så innmari lei meg der og da, men fordi jeg ikke fatter hva folk klarer å lire av seg om andre i det offentlige rom.

    image

    Ikke alle mine venninner heier på meg når det kommer til fitness-satsningen min, mitt valg av livsstil eller bloggen. Jeg trenger ikke at de gjør det. Jeg trenger heller ikke at de skal forstå meg. Men jeg forventer at de aksepterer den og meg for det. I alle fall ikke snakker meg ned når vi møtes. Men jeg har ikke alltid kommet unna det.

    Det verste er når en venninne selv tar initiative til å gi meg en tilbakemelding jeg ikke har bedt om, som handler om ting jeg gjør og har i livet mitt – og som er viktig for meg. Meninger som at jeg er et dårlig forbilde for mine barn og deres venninner med mitt mat og kroppsfokus, om skrivefeil i innleggene mine på bloggen, hvor lite interessant og verdiløst det er å skrive om noe så selvsentrert, hvor fordummende det er å skrive blogg, hvordan jeg med den bestemmer hvordan andre skal leve sitt liv (som i seg selv viser at de ikke leser bloggen min) osv. Heldigvis kan jeg telle disse negativt ladede samtalene “på 2 fingre”, men likevel er det venninner som jeg ser på som nære. Disse ordene stikker derfor meget dypt, og sitter igjen lenge.

    Man gjør seg selvsagt noen tanker om dette da virkelig er venninner. Har noen stått en meget nær over tid er det jo ikke bare bare å stryke noen av listen heller. Det hele må settes i perspektiv. Konstruktive tilbakemeldinger er en god ting, spesielt fra noen som står en nær. Men tilbakemeldinger skal gis når man blir spurt om det. Også mellom venninner. Eller?

    Jeg tror dette handler mest om en missforstått åpenhet og ærlighet som liksom skal være mellom gode venner. Ingen stengsler om hva som kan og skal bli sagt, men kjør på med direkte tale “over en kaffikopp”.

    image

    Jeg har garantert vært på den grensen selv når jeg har blitt for ivrig. Stolt for mye om at den andre forstår at intensjonen er god. Men her må man være varsom. Veldig varsom.

    Det går en hårfin grensen mellom å være ærlig fordi man vil hjelpe noen, og ærlig som fører til at man trakker noen ned. Det er det siste jeg vil til livs, og som jeg selv har blitt mer og mer bevisst på. Man har følelser for det som blir sagt, selv om man er gode venner. Dette er nok noe vi alle må jobbe med – mer eller mindre.

    Jeg er veldig opptatt av å gi andre, og spesielt de jeg er veldig glad i, en second chance. Ingen av oss er feilfri. I alle fall ikke jeg. Heldigvis har jeg også flere venninner, som enten har gjort samme valg for livsstil eller som fullt ut aksepterer og gir tommel opp likevel. Venner som viser en umåtelig raushet og støtte samme hva, og som er der selv når man har gjort noe dumt. Jeg elsker ordet `unconditional`. Det ordet sier alt om hva vennskap skal og bør være.

    image

    Uansett – jeg angrer på etter disse episodene med venninner og ukjente at jeg ikke tok til motmæle, og ga beskjed hvor mye jeg ble såret. Hadde de da beklaget skulle jeg vært den første til å ta imot unnskyldningen og fortsette positivt videre.

    Så dere, ikke gjør som meg. Føler du deg tråkket på: si ifra. Det styrker både deg, den andre – og vennskapet <3.

     

     

     

    Del dette;