Min drømmekropp finnes ikke i motemagasiner, på instagram eller i reklamer for trening. Min drømmekropp er den tilstanden jeg kan tenke tilbake på som da hodet og kroppen min var bestevenner og i balanse. Der jeg tenkte:

•  her trives jeg best og her har jeg roen i hodet mitt
• her klarer jeg å balansere mellom kost og trening uten å stresse
•  slik kan jeg leve for alltid.

You see?En venninne av meg spurte meg under en gåtur under sist konkurranseoppkjøring hva jeg tenkte å gjøre etter at konkurransene var ferdige. “Finne tilbake til drømmekroppen min”, svarte jeg. Hun så litt rart på meg, forstod nok ikke helt og lurte fælt om det betydde at jeg ikke var fornøyd med den jeg var på scenen? “Jo, men det er ikke min drømmekropp”. “Hva er det da”, spurte hun. “Den jeg har nå”.

Min drømmekropp er der jeg har spist nok til å ha tilstrekkelig  energi til å smile meg gjennom hverdagen. Min drømmekropp er fysisk sett midt i mellom der jeg er nå og den jeg har på scenen.

Jeg bruker lite energi på å ville se ut som noen andre enn meg selv. Men jeg vet når jeg er i balanse. Når jeg ikke bruker noe energi på å tenke på hvordan jeg ser ut. Det kan ikke defineres i andres kroppsvekt, hvilken klesstørrelse noen mener vi burde passe i, eller et gjennomsnitt. Drømmekroppen er der vi selv føler oss lykkelig med oss selv fordi vi er i balanse. Uavhengig om man er S, M eller L. Det kan likevel bety at vi må gjøre en innsats for å komme i drømmekropptilstanden vår – enten med å legge på oss eller gjøre noen endringer i form av bedre kosthold eller mer aktivitet – men vi vet hva som må til. Og må bare bestemme oss for å komme tilbake dit.Det burde derfor ikke være så vanskelig. For det handler jo om å ikke være som noen andre. Men å være seg selv.