Category: Fitness (page 1 of 46)

Fitness over for alltid?

Reisen som startet som et prosjekt ble lang. Fordi jeg elsket det.

Jeg trodde jeg skulle ha svaret og ny plan klar raskt, men slik ser det ikke ut til gitt. Jeg trenger rett og slett mer tid.

Jeg har jo under hele denne onseason perioden gjentatt til det kjedsommelige: aldri mer – men jeg av alle vet jo at det er noe man skal passe seg for å si.

Jeg trenger mer tid :)

I mellomtiden har jeg tenkt å trene som jeg liker best og føler for hver dag. Jeg spiser fortsatt sunt og sliter fremdeles med å sove innimellom – altså er meg selv :) Jobben min er jo enda viktigere for meg, og den er jo den samme med eller uten fitness. I tillegg har jeg mer enn nok fritidssysler med www.eatandtrain.no , og å følge opp kursdeltakerne våre.

Tiden får vise hvor livet mitt går herifra – men at jeg skal ta kontroll over det? Ingen tvil.

Trenger bare litt mer tid til å tenke først :)

 

Del dette;

Vekten er på plass!

Ja, jeg har lært meg i løpet av fitnessreisen å se på form ut fra mål og hvordan jeg føler meg,  og ikke vekt. Likevel – for å ikke miste helt gangsynet,  som man lett gjør på denne reisen – så tok jeg bilde av meg selv og skrev ned vekten jeg hadde på det tidspunktet jeg følte meg mest vel, og hadde mest energi – rett og slett følte meg tipp topp på alle måter – for å vise meg selv hvor jeg skulle etter at NM var over. Og her er jeg nå og har vært her en uke. Selv om jeg har vært svært syk denne uke, og matlyst lik null, har jeg tvunget i meg mat. For det meste sunn mat. Det er viktig for meg å alltid gjøre det jeg kan. Om jeg ikke kan trene så kan jeg jo spise godt og sunt slik best for meg.

Matlysten – ikke bare sykdom som har hemmer den. De første dagene etter NM slet jeg også med matlysten, lite lyst på snop enda til,  og gikk ikke så fort opp i vekt igjen som jeg bruker å gjøre. Jeg bestemte meg heldigvis etter ett par dager å ta ansvar for egen kropp og hode, og bestemme over matlysten ved å spise etter klokka og ikke etter sult eller matlyst. Det var lurt. Ikke minst for å holde energinivået, som ikke akkurat har vært normalt, så høyt oppe som mulig.

Hva jeg gjorde: Jeg økte gradvis på en 7 dagers periode opp til det antall kcal som jeg er på nå.  Som en reverse diett light. Tidligere har jeg gått rett opp på det antall kcal jeg skal fra dagen etter konkurransen, men det tålte ikke magen denne gangen så derfor bestemte jeg meg for å gjøre det gradvis. Og det ser ut til å funke selv om jeg nok skulle tatt det enda litt roligere enn jeg gjorde. Det artige er at jeg ikke har gått ytterligere opp i vekt enn «målvekten min» selv om jeg har økt  antall kcal denne uken. Jeg kjenner jo meg også så godt selv at jeg vet hvor det knekkpunktet ligger.

En av de tingene jeg kan takke min coach for er jo nettopp det å tørre å gi kroppen nok mat selv om det er mer enn jeg selv tror. Men klart, det krever nerding med kcal for å finne den rette balansen for den enkelte. Magen min  er IKKE glad i brødmat ennå f eks så det må jeg nok bruke mer tid på. Kroppen min elsker proteiner, og det skal den få, selv om jeg MÅ sikre balanse mellom kildene.

Jeg er uansett happy. Syk, sliten, lav på energi og uten trening. For jeg gjør det som gir meg mest verdi til enhver tid. Nå er det å kaste inn håndduken og kuler’n slik kroppen trenger.

God fredagskveld til deg <3

 

 

Del dette;

Fitness-snakk uten tårer!

Yeah – det skjedde! Jeg førte en samtale med en venn om NM og mine opplevelser rundt konkurransen uten å bli rørt, tårer i øyekroken eller få klumpen i halsen! Kjente faktisk på at jeg mer angrer på at jeg ikke hadde meldt meg på Arnold i Barcelona, eller en annen konkurranse, denne sesongen. – Og ja, det er nå for seint siden konkurranseformen er gone ;)

Ikke spør meg hva som gjorde at jeg denne gangen var mer på tuppa enn tidligere – klarer ikke sette ord på det. Jeg gnurer ikke så mye på det heller for å finne ut, men tror det handler mye om skuffelse. Så får jeg leve med at jeg for en gangs skyld innfinner meg med å tro og ikke analyser det hele videre til jeg vet faktisk er helt sikker på grunn (ett av mine viktige prinsipp å ikke skulle tro men vite).

Hverdagen er så mye viktigere, og livsstilen lever jeg jo. Og hvem vet – kanskje jeg bestemmer meg for å oppleve det igjen,  og da på håper jeg om såp at det blir på den gode gamle Evy måten.

Uansett mener jeg at det er viktig at teamene og coachene som har fulgt en på reisen er opptatt av dette;  å sikre at utøverne blir fulgt opp også i etterkant av konkurransene. For dette handler ikke bare om fysikk, men minst like mye om psykologi. Ikke alle reagerer på samme måte, men det må man vite og tilpasse, ikke anta og overlate fullt og helt til den enkelte utøver å fikse selv. Her kan klubbene nok bare bli bedre ut fra hvor mange ganger jeg selv har blitt kontaktet av andre utøvere i andre klubber fordi de har behov for å snakke med noen som har erfaring. Fitnessmamma som de kaller meg <3 De spør faktisk: jeg føler og har det slik – er det normalt? Ergo er det ikke alle som tørr å formidle dette heller til sine team og coacher, derfor mener jeg at det må ligge på coachene sine skuldre å ta en oppfølgingssamtale med utøverne om dette når konkurransen er over. For å vær på den sikre siden og gi råd der det er behov for støtte og hjelp. Jeg er godt voksen og klarer å ta grep selv, men mange er veldig unge og har ikke samme livserfaring. De må vi ta vare på – rett og slett.

Men jeg sier ikke dette for å sette sporten i ett dårlig lys – dette er som med de fleste faser i livet som går opp eller ned. I seriøse idretter er jo debriefing en del av pakka. I noen team er det det, men andre ikke. Jeg ønsker at Fitness skal være en slik seriøs sport.

Del dette;

NM Fitness Del 5 – Afterparty

Denne uken har jeg tatt med dere  på NM reisen «minutt for minutt» slik at dere får et innblikk i forberedelse, følelser, hva som skjer og hvordan det faktisk er. For det ser jo glam ut, men er det egentlig det? :) Her kommer siste innlegget om NM. 

Med blandende følelser rundt 5. plassen i Bodyfitness master møtte jeg heiagjengen min backstage for fotografering og selvsagt fine ord. Denne gangen var det niesen min Sarah, BAE, god nabo og venninne Cecilie og makeup artisten min Ragnhild som hadde sittet i salen og heiet på meg + mange andre da jfr hylene fra salen :) Herlig, og tusen hjertelig takk til dere.

Følelsene mine var veldig mikset i denne stunden. Glad over å ha nådd målet mitt, uforståelig til at det ble 5. plass og ikke 4.  (jeg er ærlig som alltid), klar for mer energi samtidig som man ikke vil forlate lokalene fordi det betyr mer enn noe at det hele er over…… Den tomme følelsen som kommer første kvelden og dagen/-ene etter en konkurranse kan ikke beskrives uten at man har vært der. Og den følelsen ville jeg bare utsette og utsette, så var ikke så lett å få meg derifra.

Men ute smilte solen og det fristet sykt med vann og mat – rett og slett.

Forvirret, lykkelig, stolt, trist, glad, vemodig…..med en miks av følelser gikk jeg i dusjen og så brunfargen renne av meg.

Jeg feiret så med piknikk i parken og en real fest med nære venninner om kvelden.

NM var over.

 

Del dette;

NM Fitness Del 4: Stagetime med tårer og nerver

Denne uken tar jeg dere med på NM reisen «minutt for minutt» slik at dere får et innblikk i forberedelse, følelser, hva som skjer og hvordan det faktisk er. For det ser jo glam ut, men er det egentlig det? :)

Jeg er ALDRI nervøs. ALDRI. Eier ikke den evnen som mange mener er viktig for å kunne prestere optimalt. Om jeg står foran 3 eller 1000 mennesker så tenker jeg alltid at jeg står der fordi jeg kan det jeg skal formidle og slik har der noe å gjøre, eller som i fitness – fordi min coach har gitt meg go` for å representere klubben.

Helt til denne gangen. Jeg trodde jeg skulle pisse på meg. Jeg som alltid snakker meg selv opp trøkket meg selv ned. Jeg hadde ingen tro på at dette skulle gå veien. Jeg la mye mer i det enn tidligere. Tidligere har jeg bare ledd og kost meg gjennom dette – denne gangen stod jeg med ryggen til de andre utøverne imens vi ventet på tur på scenen fordi jeg fikk hetta av å se på de andre.

Da de begynte å rope opp gruppene begynte tårene å renne, og jeg ble desperat da coach ikke var kommet ennå. Jeg får tårer i øynene bare av å skrive om det nå. Jeg hadde det jævlig – rett og slett.  Om det syntes vet jeg ikke, ser ikke slik ut. Heldigvis. Alt jeg ville var å ha noen sterke og trygge armer rundt meg som sa at dette ville gå veldig veldig bra. Rett og slett få trøst. Jeg klarte ikke helt nyte dagen som tidligere. Jeg kjente ikke meg selv igjen i dette, og jeg aner ikke ennå hva som gikk av meg. Jeg var rett og slett helt ute.

Det som reddet meg var alle de fine ordene fra de andre deltakerne om hvor nydelig bikinien min var, og så flott jeg så ut. Det gav meg det lille ekstra av selvtillit som jeg trengte for å mane meg nok opp til scenen. Dere er gull.

Så var det min tur i senior -168 cm. Direkte finale siden vi bare var 6 stykker, og rett på I-walk. Jeg smilte og hadde det fint, og fikk 5. plass, men gikk rett i kjelleren etterpå da jeg var SÅ skuffet over meg selv. Ikke pga 5. plassen blant alle de unge og flotte jentene, men pga typiske perfeksjonist Evy som ikke syntes at jeg presterte så godt I-walken som jeg vet jeg kan.  Hvor langt ned i kjelleren kunne jeg egentlig komme emosjonelt denne dagen? Men jeg fikk mye skryt, og gode team kollegaer gav meg det sparket og realitetssjekken jeg trengte på at sceneperformance er noe jeg VIRKELIG kan  – så her var det hodet mitt som tullet, og jeg hadde det bare med å fokusere på neste konkurranse i master.

Og i ventetiden fant jeg roen. Og da det var tid for master og uttak til finale kjente jeg gleden igjen.  Da jeg ble ropt opp i første call out som er et meget godt tegn på at man er i finalen ble det fyrverkeri inni meg.

Under I-walken i finalen vet jeg at jeg gjorde mitt beste, og jeg var fornøyd med meg selv. At det hele endte med en 5. plass som var målet mitt var supert. Men det er ingen hemmelighet at jeg ikke forstod helt hvorfor jeg ikke fikk 4. plassen.

Men det kan vi ikke tenke på nå.

Jeg er 44 år, og tok to 5. plasser i NM i fitness. Hvor mange andre på min alder har stått på en fitness scene i finalen år – ever?

På tide å gi seg selv en real realitetssjekk og klappe seg selv på skulderen :)

 

Del dette;

NM Fitness Del 3 – dopingkontroll og teiping av rumpa

Denne uken tar jeg dere med på NM reisen «minutt for minutt» slik at dere får et innblikk i forberedelse, følelser, hva som skjer og hvordan det faktisk er. For det ser jo glam ut, men er det egentlig det? :)

Noe av det første som møtte meg da jeg kom til lokalene konkurransedagen var politi og Antidoping kontrollører. Dette gav meg dagens første hakeslepp – ett positivt hakeslepp vel å merke. Ikke noe er mer velkomment for meg en dopingkontroller i fitnesmiljøet. Men juble gjør jeg ikke før det blir regelmessig kontroller av registrerte utøvere månedene før konkurransene også…… Det må nok til for å å helt bukt med problemet.

Det andre hakesleppet mitt fikk jeg i spraytan rommet der jeg så en av de beste utøverne med tapet rumpe – angivelig for å løfte huden under rumpa. Jeg ble rett og slett sjokka. Det må sies at det er første gangen jeg har sett dette backstage. Er man virkelig så desperat etter å gjøre kroppen perfekt til scenen? Selv om det tydeligvis ikke er noen regel som hindrer utøvere i å gjøre dette tenkte jeg at dette tok kaka. Hvorfor i alle dager kan man ikke gå på scenen med det resultatet man har? Stram hud er en faktor i vurderingen av utøverne så for meg blir dette fusk – lovlig eller ikke. Jeg mister rett og slett respekten om forbedring var hensikten. Men om det forundrer meg? På ingen måte. Det er mye rart i den sporten jeg driver. Dette stiller seg bare i rekken.

Men heldigvis overskygger dette ikke noe av alt det kjekke og alle de herlige menneskene som man møter under konkurransen. I en sport der man er veldig alene i hverdagen er det godt å møte andre fitnessnerder selv om konkurransen setter sitt spente preg på stemningen. Flere av de er gode venner og bekjente for livet, og det er herlig å møtes og mimres om felles opplevelser.Raushet er en viktig menneskelig egenskap for meg, og rause mennesker er det mange av i fitnessmiljøet <3

Her blir jeg glazet/smurt inn med en slags olje som skal fremme musklene på scenen. Belinda Lødøen er en av de herlige menneskene jeg har blit kjent med i løpet av fitnessreisen.

 

Del dette;

NM Fitness Del 2 – Fitnessbakgården

Tenkte å ta med dere på NM reisen «minutt for minutt» slik at dere får et innblikk i forberedelse, følelser, hva som skjer og hvordan det faktisk er. For det ser jo glam ut, men er det egentlig det? :)

Vel fremme i Chateau Neuf der konkurransen skulle være var det bare å finne seg en ok plass backstage. Her er det lite som assosieres med glamour…..

Plast er festet langt opp etter veggene for å hindre at brune kropper lager merker på veggene. Det er folk, riskjekssmuler, glaze glatt gulv(en slags olje), folk, klær, sminke, bagger, sjokoladepapir osv over alt. Rett og slett bare rot.

Midt opp i rotet ligger det mennesker på gulvet på rekke og rad med bena høgt som venter på at det skal bli tid for stage time. Riskjeks med honning, syltetøy eller peanøttsmør blir knasket og nytet som om det skulle vært det beste måltidet ever. 

Lag nr to og tre med farge la jeg kl 08. På spray tan rommet står vi kliss nakne på rekke og rad, og venter på tur med lekre badehetter på håret :) Tynne og skjelvende fordi vi fryser. 

Er man sjenert for å vise seg naken har man store problemer i denne sporten. Jenter blir i 95% av tilfellene sprayet av menn i de norske konkurransene / om du velger å bruke profesjonelle da. Og ikke ett område blir behold farge fritt for å si det  slik. Frem til det siste året har kvinnelige og mannlige utøvere blitt sprayet side ved side, men nå har de begynt å gi oss hvert vår rom. Men for meg er dette ingen problem. Gutta  er super greie og profesjonelle, og det er ikke flaut i det hele tatt. De gjør en jobb, ferdig med det.

Det er mye tulling og tøysing når vi står der og tørker foran viftene. Stemningen er god, og der og da er man ikke konkurrenter. Mange av oss har konkurrert sammen flere ganger, og status og erfaringer utveksles. Kos.

Men denne gangen fikk jeg også ett skikkelig hakeslepp der jeg stod til tørk……

Hva av? Stikk innom her i morgen så skal du få vite ….

Del dette;
Older posts