Category: Motivasjon (page 1 of 39)

Min uke

Jeg har alltid en plan. Planen kan inneholde valgmuligheter, men en plan har jeg. Denne uken er planen følgende:

Mandag: Jobb, beauty og styrketrening

Tirsdag: Jobb, beauty og styrketrening samt trening med kunde

Onsdag: Jobb, gå tur med venninne + kafe og kino med annen venninne

Torsdag: Jobb og styrketrening

Fredag: Feriedag, frisør, Oslo, sminke, middagsdate, TV2 og The Voice

Lørdag: Oslokos

Søndag: Oslokos og hjem + styrketrening om kvelden.

Og innimellom skal jeg også jobbe med relansering av hovedkurset vårt  Eat&train. Mye å gjøre, altså men bare skøy med andre ord.

Med en plan sikrer jeg at jeg får unna treningsøktene som jeg MÅ gjennomføre for å holde min egen ønsket treningsmengde. Digg med 4 dager med styrketrening i forhold til  6 + cardio !!! Hjelpe meg så mye mer tid jeg får til disp nå!

Foreløpig holder jeg også annen form på trening litt på hold så jeg sikrer at energien og styrken i kroppen kommer maks tilbake først. Det gir jeg meg jo enda bedre med tid, men likevel nok til at jeg klarer å ta godt vare på musklene mine.

I kofferten til Oslo tar jeg selvsagt med meg joggesko og treningstøy slik at jeg kan hive meg rundt for en tur i marka eller på morgenjogg. Men det blir om så bare bonus. Det sosiale er viktigst denne helgen, og det som gir meg mest verdi nå.

Gleder gleder og gleder meg <3

Bilder fra en herlig tur til Tigerstaden i sommer. Foto: Jørgen Jorlin

Tights fra ThereseArt.

 

 

Del dette;

Meg + coach fremdeles = sant?

Får mange spørsmål om fitness satsingen min fremover og her har jeg bare ett svar:
Uavhengig av konkurranser så digger jeg det visuelle ved en bodyfitness kropp (offseason vel og merke). SÅ jeg etterstreber fortsatt å ha en slik fasong, og bygge meg best mulig så lenge jeg ikke må gi slipp på andre viktigere prinsipper for meg. Her tenker jeg da mest på  å gaine ekstra kilo langt ut over min egen komforsone. DET er jeg ferdig med. Trust me.

Nye konkurranser tenker jeg ikke på i det hele tatt. Her har jeg tidligere hatt en plan umiddelbart, men det har jeg ikke nå. Eller jo, har en plan om å finne en god hverdag uten konkurranse i hodet og som mål.

Hva med meg og coach da?

Fedrik Sund har vært en daglig del av livet mitt de siste årene. Til tider har jeg sett mer av han i hverdagen enn familien min. Dette sammen med de spesielle opplevelsene man har sammen i forbindelse med konkurranseoppkjøring, tårer og latter og opp- og nedturer så blir det sterke bånd. Han er en jeg har 100% tillit til, og som jeg gjerne deler hemmeligheter med. Vi er derfor like mye venner som coach – utøver relasjon.

Jeg trener fremdeles på hans gymmer og vi ses derfor fremdeles ofte. Han har laget nytt program til meg nå etter NM. Ikke fordi jeg ikke kan gjøre det selv eller har mer enn nok kompetanse i familien min til å gjøre det for meg, men fordi jeg digger programmene hans og han har sykt peiling på hvordan bygge min form slik jeg visuelt vil ha den.

Men utenom styrkeprogram har jeg en pause fra å bruke han som coach nå. Utenom styrketreningene har jeg jo ikke behov for kostholdsprogram. Her har jeg mer enn nok kompetanse selv. Jeg kommer ikke til å engasjere meg i teamsamlinger fremover – annet enn å dukke opp innimellom og kanskje bli med om det er noe felles treninger og slikt. Rett og slett ikke ha det som nummer 1 lenger. Så kolliderer f eks en fellestrening med en venninne som vil på kafe er valget nå enkelt; jeg trenger rett og slett en pause fra fitness FOKUSET – men ikke pause fra fitness type treningen.

Og så lenge jeg har coach i livet mitt blir jo det bare det beste av to verdener slik jeg ser det; klare meg mest mulig selv, men med coach som «bygger av kroppen min». Fredrik vil alltid være coach for meg, og jeg kommer alltid til å omtale han som det.

Men nå er det jeg som er sjefen ;)

Del dette;

Endelig!

Helt herlig var det å være på plass på jobb i dag selv om jeg ennå føler som om jeg går på svamper. Derfor må jeg ta hverdagen gradvis tilbake igjen, men bare det at kroppen nå har begynt å ta til seg maten jeg gir den er jo bare den diggeste følelsen. For jeg vil gå opp igjen i vekt NÅMED EN GANG! Liker ikke å være så tynn som jeg er nå, så i dag gjemte jeg meg bak den deiligste oversize kjolegenseren. Så kiloene som forventes skal komme tilbake i dagene som kommer ønskes hjertelig velkommen! 

Sola skinner og jeg håper at det å være ute i frisk luft igjen vil gi meg en etterlengtet friskhet i kinnene igjen som ikke skyldes sminke ;) Sola skinner i Bergen og da er det bare å nyte.

Når det kommer til trening vil jeg prøve å trene styrkeøktene i ukedagene nå slik at jeg har helgene fri til å finne på sprell og andre type treningsaktiviteter. Som dere vet liker jeg å prøve ut, og så evaluere før jeg finner ut hva som passer meg best. Og nå skal jeg jo finne frem til en «uten fitness» rytme. Eller styrketrening og styrketrening – ikke akkurat Arnold innsats på meg i disse dager. Men jeg kjenner jo på vektene om ikke annet – hehe :)

SÅ, ved å ta en dag av gangen – var det ikke det jeg sa i går? – kjenner jeg at dette her nå skal gå veien. Så alle syke venner, kollegaer og bekjente vil jeg helst ikke ha i nærheten av meg før jeg er på overskudd igjen. Får være litt streng på den sosiale fronten fremover ;)

Bevis på at jeg begynner å bli meg selv igjen viser seg ved at jeg begynner å savne energien min selv om jeg digger at jeg har lært meg å kunne chille i denne perioden ;)

Del dette;

Aldri for seint!

Min viktigste erfaring etter de 3 siste ukene er veldig personlig, og har vært en liten seier for meg. Nemlig ikke å bli gretten eller stressa fordi ukene går, og jeg ikke får gjort det jeg liker aller best: jobb og trening.

Det sier meg noe man egentlig vet; at man utvikler seg hele veien, og lærer seg  å mestre utfordringer med sin egen personlighet bedre og bedre etter hvert som den blir utfordret.

Jeg har heldigvis blitt mye bedre, og magen har begynt å ville ta til seg maten jeg gir den. Men vil nok ta enda litt tid før jeg er helt i balanse igjen, og jeg kan ikke huske når jeg har sovet så mye som jeg har gjort i det siste. I dag kjente jeg meg ganske så pigg, men en gåtur i frisk høstluft gjorde meg helt utslått og jeg «fant jeg meg selv» sovende på stuegulvet av alle ting.

I morgen blir det å prøve seg på jobb igjen, og det gleder jeg meg til! Og lysten på styrketrening og få litt pump i musklene igjen tror jeg også må til gitt – smiler i alle fall bare av tanken <3

Og med i matboksen skal jeg ha med kesam, bær, mandler, egg, salat, pasta …….akkurat som matboksene er når jeg er onseason. For det er slik jeg lever og spiser uansett :)

 

Del dette;

Vekten er på plass!

Ja, jeg har lært meg i løpet av fitnessreisen å se på form ut fra mål og hvordan jeg føler meg,  og ikke vekt. Likevel – for å ikke miste helt gangsynet,  som man lett gjør på denne reisen – så tok jeg bilde av meg selv og skrev ned vekten jeg hadde på det tidspunktet jeg følte meg mest vel, og hadde mest energi – rett og slett følte meg tipp topp på alle måter – for å vise meg selv hvor jeg skulle etter at NM var over. Og her er jeg nå og har vært her en uke. Selv om jeg har vært svært syk denne uke, og matlyst lik null, har jeg tvunget i meg mat. For det meste sunn mat. Det er viktig for meg å alltid gjøre det jeg kan. Om jeg ikke kan trene så kan jeg jo spise godt og sunt slik best for meg.

Matlysten – ikke bare sykdom som har hemmer den. De første dagene etter NM slet jeg også med matlysten, lite lyst på snop enda til,  og gikk ikke så fort opp i vekt igjen som jeg bruker å gjøre. Jeg bestemte meg heldigvis etter ett par dager å ta ansvar for egen kropp og hode, og bestemme over matlysten ved å spise etter klokka og ikke etter sult eller matlyst. Det var lurt. Ikke minst for å holde energinivået, som ikke akkurat har vært normalt, så høyt oppe som mulig.

Hva jeg gjorde: Jeg økte gradvis på en 7 dagers periode opp til det antall kcal som jeg er på nå.  Som en reverse diett light. Tidligere har jeg gått rett opp på det antall kcal jeg skal fra dagen etter konkurransen, men det tålte ikke magen denne gangen så derfor bestemte jeg meg for å gjøre det gradvis. Og det ser ut til å funke selv om jeg nok skulle tatt det enda litt roligere enn jeg gjorde. Det artige er at jeg ikke har gått ytterligere opp i vekt enn «målvekten min» selv om jeg har økt  antall kcal denne uken. Jeg kjenner jo meg også så godt selv at jeg vet hvor det knekkpunktet ligger.

En av de tingene jeg kan takke min coach for er jo nettopp det å tørre å gi kroppen nok mat selv om det er mer enn jeg selv tror. Men klart, det krever nerding med kcal for å finne den rette balansen for den enkelte. Magen min  er IKKE glad i brødmat ennå f eks så det må jeg nok bruke mer tid på. Kroppen min elsker proteiner, og det skal den få, selv om jeg MÅ sikre balanse mellom kildene.

Jeg er uansett happy. Syk, sliten, lav på energi og uten trening. For jeg gjør det som gir meg mest verdi til enhver tid. Nå er det å kaste inn håndduken og kuler’n slik kroppen trenger.

God fredagskveld til deg <3

 

 

Del dette;

Fitness-snakk uten tårer!

Yeah – det skjedde! Jeg førte en samtale med en venn om NM og mine opplevelser rundt konkurransen uten å bli rørt, tårer i øyekroken eller få klumpen i halsen! Kjente faktisk på at jeg mer angrer på at jeg ikke hadde meldt meg på Arnold i Barcelona, eller en annen konkurranse, denne sesongen. – Og ja, det er nå for seint siden konkurranseformen er gone ;)

Ikke spør meg hva som gjorde at jeg denne gangen var mer på tuppa enn tidligere – klarer ikke sette ord på det. Jeg gnurer ikke så mye på det heller for å finne ut, men tror det handler mye om skuffelse. Så får jeg leve med at jeg for en gangs skyld innfinner meg med å tro og ikke analyser det hele videre til jeg vet faktisk er helt sikker på grunn (ett av mine viktige prinsipp å ikke skulle tro men vite).

Hverdagen er så mye viktigere, og livsstilen lever jeg jo. Og hvem vet – kanskje jeg bestemmer meg for å oppleve det igjen,  og da på håper jeg om såp at det blir på den gode gamle Evy måten.

Uansett mener jeg at det er viktig at teamene og coachene som har fulgt en på reisen er opptatt av dette;  å sikre at utøverne blir fulgt opp også i etterkant av konkurransene. For dette handler ikke bare om fysikk, men minst like mye om psykologi. Ikke alle reagerer på samme måte, men det må man vite og tilpasse, ikke anta og overlate fullt og helt til den enkelte utøver å fikse selv. Her kan klubbene nok bare bli bedre ut fra hvor mange ganger jeg selv har blitt kontaktet av andre utøvere i andre klubber fordi de har behov for å snakke med noen som har erfaring. Fitnessmamma som de kaller meg <3 De spør faktisk: jeg føler og har det slik – er det normalt? Ergo er det ikke alle som tørr å formidle dette heller til sine team og coacher, derfor mener jeg at det må ligge på coachene sine skuldre å ta en oppfølgingssamtale med utøverne om dette når konkurransen er over. For å vær på den sikre siden og gi råd der det er behov for støtte og hjelp. Jeg er godt voksen og klarer å ta grep selv, men mange er veldig unge og har ikke samme livserfaring. De må vi ta vare på – rett og slett.

Men jeg sier ikke dette for å sette sporten i ett dårlig lys – dette er som med de fleste faser i livet som går opp eller ned. I seriøse idretter er jo debriefing en del av pakka. I noen team er det det, men andre ikke. Jeg ønsker at Fitness skal være en slik seriøs sport.

Del dette;

Emosjonelt og fysisk helt ute.

Etter nydelige dager hjemme i sofaen hos mamma er jeg nå tilbake i Bergen, og i morgen begynner hverdagen for fullt igjen.

Jeg har vært helt ute uken etter NM. Klarer ikke å sette ord på hvorfor og alt det der, men det har vært skikkelig antiklimaks. Jeg har ikke orket tenke på trening, jeg har hatt dårlig med matlyst, jeg har ikke kastet meg over snop og kaker som jeg trodde jeg kom til å gjøre, jeg har ikke vært i mitt vanlige gode humør, jeg har faktisk ikke tenkt en eneste hel tanke før jeg jobbet hjemmeifra fredag, men jeg har heller ikke vært sur og gretten. Bare stille og ekstremt rolig for å være meg. Jeg har bare hatt behov for hvile, hvile, hvile. Og det har jeg fått gjort så til de grader. Å gå fra over 20 000 skritt om dagen til maks 6000 sier sitt. Men jeg har fått ladet batteriene, spist etter klokka, kost meg med familie, shoppet – ja dagene har vært akkurat som bestilt. Så får jeg håpe klumpen i halsen og tårene i øyekroken forsvinner etterhvert :)

I går hadde jeg min første skikkelige treningsøkt, og om det gjorde godt? Var i alle fall godt å kjenne at jeg ikke har glemt hvordan det er å bevege seg tross 7 dager nesten helt uten :)

Nå skal jeg bruke den kommende uken til å tygge på hvordan den nye treningsplanen min skal se ut, og prøve meg frem. Kosten min er jo den samme så der blir det ikke andre endringer enn at jeg skal tilbake til den energigivende balansen, og med en cheatday i uken. har fått ulystet meg så pass nå på både brunost og hamburger at magen roper etter Evy mat :)

Gir meg selv litt mer tid før jeg er helt på igjen og tilbake til meg selv.  Det er jo hverdagen jeg liker best, så kanskje det rett og slett bare er den som trengst for å komme meg  100% på plass igjen. Med å fortsette med å bare velge det som gir meg mest verdi kommer jeg nok fort tilbake.

Trenger bare å stoppe opp litt, gå igjennom, reflektere, evaluere og sette nye mål :)

Del dette;
Older posts