Ikke kjekt….

Søndag morgen onseason synest jeg er lite kjekt. Eller, av og til superkjekt og av og til ender det opp i masse mental jobbing. Søndag morgen er veie og måledag……Enten går det fint eller så går det ikke så bra. Når jeg våkner søndag morgen, og ser ut av vinduet  er den første tanken formsjekk. Tussler meg inn på badet,  og opp på vekten. Vekten er ikke så stressende etter at jeg har kommet i gang med først måneden onseason. Målene er viktigst.

Så tussler jeg videre for å finne PC med rapportskjema til coach. Frem med målbånd. Da begynner gleden eller sorgen. I dag var det pitte litt, men lite glede. Styggen på skulderen prøver å få meg deppa, men jeg jobber og jobber imot. Tenker på at jeg har fortsatt god tid og mange ubrukte tiltak mot sceneformen ennå. Så skal jeg jo også på poseringstrening snart. DET digger jeg, for det gir meg så utrolige gode minner fra det jeg elsker med dette: konkurransen. Det blir nok en god dag likevel :) Starter med en tussletur med bikkja. Må jobbe litt med hodet mitt …. tankene skal på plass!