Motivasjon

Ikke gjør som meg!

Har du overhørt noen snakke negativt om deg? Har du venner som ikke heier på deg, men snakker ned direkte til deg om det du lykkes med? Da har vi noe felles. Noe lite kjekt.

Jeg tok ikke til motmæle. Så kjære deg, ikke gjør som meg!

En god måned etter sist konkurranse stod jeg en morgen i dusjen på SATS, og var I godt humør etter en super treningsøkt. Jeg overhørte så en samtale mellom to voksne damer som snakket om hun voksne bikinifitnessdamen som de mente hadde lagt på seg, med kommentar om at “ja, så lenge varte den fitnessformen”!

De så ikke meg før etterpå. Jeg sa ikke noe til de. Så ikke på de en gang. Men jeg angret ganske raskt. Ikke fordi jeg ble så innmari lei meg der og da, men fordi jeg ikke fatter hva folk klarer å lire av seg om andre i det offentlige rom.

image

Ikke alle mine venninner heier på meg når det kommer til fitness-satsningen min, mitt valg av livsstil eller bloggen. Jeg trenger ikke at de gjør det. Jeg trenger heller ikke at de skal forstå meg. Men jeg forventer at de aksepterer den og meg for det. I alle fall ikke snakker meg ned når vi møtes. Men jeg har ikke alltid kommet unna det.

Det verste er når en venninne selv tar initiative til å gi meg en tilbakemelding jeg ikke har bedt om, som handler om ting jeg gjør og har i livet mitt – og som er viktig for meg. Meninger som at jeg er et dårlig forbilde for mine barn og deres venninner med mitt mat og kroppsfokus, om skrivefeil i innleggene mine på bloggen, hvor lite interessant og verdiløst det er å skrive om noe så selvsentrert, hvor fordummende det er å skrive blogg, hvordan jeg med den bestemmer hvordan andre skal leve sitt liv (som i seg selv viser at de ikke leser bloggen min) osv. Heldigvis kan jeg telle disse negativt ladede samtalene “på 2 fingre”, men likevel er det venninner som jeg ser på som nære. Disse ordene stikker derfor meget dypt, og sitter igjen lenge.

Man gjør seg selvsagt noen tanker om dette da virkelig er venninner. Har noen stått en meget nær over tid er det jo ikke bare bare å stryke noen av listen heller. Det hele må settes i perspektiv. Konstruktive tilbakemeldinger er en god ting, spesielt fra noen som står en nær. Men tilbakemeldinger skal gis når man blir spurt om det. Også mellom venninner. Eller?

Jeg tror dette handler mest om en missforstått åpenhet og ærlighet som liksom skal være mellom gode venner. Ingen stengsler om hva som kan og skal bli sagt, men kjør på med direkte tale “over en kaffikopp”.

image

Jeg har garantert vært på den grensen selv når jeg har blitt for ivrig. Stolt for mye om at den andre forstår at intensjonen er god. Men her må man være varsom. Veldig varsom.

Det går en hårfin grensen mellom å være ærlig fordi man vil hjelpe noen, og ærlig som fører til at man trakker noen ned. Det er det siste jeg vil til livs, og som jeg selv har blitt mer og mer bevisst på. Man har følelser for det som blir sagt, selv om man er gode venner. Dette er nok noe vi alle må jobbe med – mer eller mindre.

Jeg er veldig opptatt av å gi andre, og spesielt de jeg er veldig glad i, en second chance. Ingen av oss er feilfri. I alle fall ikke jeg. Heldigvis har jeg også flere venninner, som enten har gjort samme valg for livsstil eller som fullt ut aksepterer og gir tommel opp likevel. Venner som viser en umåtelig raushet og støtte samme hva, og som er der selv når man har gjort noe dumt. Jeg elsker ordet `unconditional`. Det ordet sier alt om hva vennskap skal og bør være.

image

Uansett – jeg angrer på etter disse episodene med venninner og ukjente at jeg ikke tok til motmæle, og ga beskjed hvor mye jeg ble såret. Hadde de da beklaget skulle jeg vært den første til å ta imot unnskyldningen og fortsette positivt videre.

Så dere, ikke gjør som meg. Føler du deg tråkket på: si ifra. Det styrker både deg, den andre – og vennskapet <3.

 

 

 

Del dette;

6 kommentarer

  • Mona

    Godt sakt, men vanskelig å følge
    Det er vanskelig for noen å skille ærlighet fra det å tråkke på. Misunnelsen tar også over noen ganger, og ønsket om at andre skal lykkes frafaller.
    Jeg deler ikke din livsstil, men deler din glede over å oppnå noe man ønsker, deler din opptimisme og urokkelige tro på seg selv og det man gjør. Lykke til med desembertreningen, den er tung syns jeg

    • evytherese

      Hei Mona, takk for at du deler fine og presiserende ord. Mitt poeng er at vi må være rause mennesker – selv om man velger ulikt, akseptere selv om man er uenige og heie når man ser at andre har glede av det, selv om man ikke alltid forstår. Ønsker deg en fin førjulstid der du bruker tiden din slik det kjennes best for deg. Klem

  • Jill johannessen

    Uff. Trist å lese..:-( men sånn er det dessverre, at uansett hva man gjør er det enten for bra, el for dårlig det du gjør. Så da blir det snakkis. Stå på!! Fått mange tips på din blogg. Takk:-) hilsen treningsglad:-)

    • evytherese

      Hei Jill, hensikten min med å dele dette med dere at vi alle må tenke oss om en ekstra gang før vi ytrer våre meninger om og til andre – nære eller ikke. Tusen takk for fine ord, og kjekt å lese at du er treningsglad du også! Klem

  • Hverdagstreneren

    Hei! Har akkurat begynt å lese bloggen din. Synes den er inspirerende og positiv for en alminnelig “hverdagstrener” som meg selv.

    Det gjør vondt når man opplever slike kommentarer og tilbakemeldinger som du beskriver (får faktisk en ekkel følelse bare av å lese det), men jeg er veldig enig med deg at man bør gi et hint om at dette ikke er greit. Er samme type som lar ting passere og biter ting i meg, men har lært meg at det er viktig å sette grenser for hva som er greit at andre fyrer av med mot en selv.

    Følger deg videre og ser fram til flere positive treningstips!

    • evytherese

      Hei Anita, takk for fine ord!Viktig å stoppe opp og reflektere innimellom. Håper du får en fin helg slik du liker den :)

Legg igjen en kommentar til Jill johannessen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *