Aldri for seint!

Min viktigste erfaring etter de 3 siste ukene er veldig personlig, og har vært en liten seier for meg. Nemlig ikke å bli gretten eller stressa fordi ukene går, og jeg ikke får gjort det jeg liker aller best: jobb og trening.

Det sier meg noe man egentlig vet; at man utvikler seg hele veien, og lærer seg  å mestre utfordringer med sin egen personlighet bedre og bedre etter hvert som den blir utfordret.

Jeg har heldigvis blitt mye bedre, og magen har begynt å ville ta til seg maten jeg gir den. Men vil nok ta enda litt tid før jeg er helt i balanse igjen, og jeg kan ikke huske når jeg har sovet så mye som jeg har gjort i det siste. I dag kjente jeg meg ganske så pigg, men en gåtur i frisk høstluft gjorde meg helt utslått og jeg “fant jeg meg selv” sovende på stuegulvet av alle ting.

I morgen blir det å prøve seg på jobb igjen, og det gleder jeg meg til! Og lysten på styrketrening og få litt pump i musklene igjen tror jeg også må til gitt – smiler i alle fall bare av tanken <3

Og med i matboksen skal jeg ha med kesam, bær, mandler, egg, salat, pasta …….akkurat som matboksene er når jeg er onseason. For det er slik jeg lever og spiser uansett :)