-
Ingen tvil om hvem som er sjefen!
Vilje er mennesket kraft til å styre sine handlinger uten påvirkning fra andre.
Jeg er glad jeg har utviklet en sterk vilje. For i dag hadde jeg virkelig behov for den for å komme meg gjennom styrkeøkten.
Mange tror nok at jeg aldri har problem med å komme meg på trening, men saken er at jeg skiller mellom lyst og vilje, der jeg lar viljen være sterkere enn lysten.
Klart, jeg har ikke mange dager uten lyst på trening, men når manglende lyst først er til stede er den ikke akkurat lite sterk kan man si.
Men da bestemmer jeg meg for at viljen skal ta over. For jeg har jo satt meg ett mål som jeg vet er viktig for meg. Viljen får meg igjennom treningen, som i dag. Og det herlige er jo at jeg vet at for hver gang jeg lar viljen vinne over lysten så får jeg enda sterkere vilje.
Vilje jeg også kan bruke utenfor styrkerommet.
Du vil kanskje også like
Hvordan få en sunnere og aktiv livsstil?
Verdien av å ha en coach
Hold vekten i desember – del 2 :)
-
“Du tenker for mye Evy!”
Alle mine coacher i business og fitness sier at jeg tenker for mye….. De tror det stresser meg å tenke på eventualiteter og worst case.
Psykologer jeg har snakket med sier at dette er en styrke hos meg som jeg aldri må finne på legge fra meg – fordi det gjør meg sterk siden jeg allerede har vært i situasjonen i tankene mine. Slik møter jeg utfordringene på en handlekraftig måte – fordi jeg allerede har tenkt over en løsning. OG ikke minst, jeg gleder meg ekstra godt over positive ting som skjer – selv småting – fordi jeg “vet” hva det motsatte hadde ført med seg.
Mine coacher mener det bare godt – de vil bare at jeg skal slippe mer kontrollen. Og ja, de har lært meg å gjøre det – til en viss grad ;) Men jeg er ikke stresset. Tror dette bare handler om at jeg og mine coacher har ulik personlighet akkurat der og ulike erfaringer. Men nettopp derfor velger jeg de – fordi de utfordrer meg og får meg til å tenke annerledes. Jeg digger de for det.
Men ja, jeg holder en knapp på psykologene her – for jeg vet at jeg i 99% av tilfellene når livet butter imot takker og priser meg selv for at jeg har vært i situasjonen i tankene mine. For det får meg til å handle, og ikke knekke sammen.
Skulle jeg knekke sammen er jeg ikke redd for det heller <3
-
ALLTID LYKKELIG!
Livet går i bølger, knappe svinger og tut og kjør. Noen dager gode, og andre dager litt verre. Stemningen hjemme er av og til fylt av herlighet og andre ganger langt nede i kjelleren. MEN, skal jeg fortelle deg en ting? Jo ……JEG ER LIKEVEL ALLTID LYKKELIG!
Hvordan jeg kan si det? Fordi jeg har lært av livet å definere lykke ut fra hvordan jeg har det med meg selv, i magen min, i hjertet mitt. Slik avhenger den blant annet ikke av andre, min relasjon til andre eller stemningen rundt meg, selv om jeg kan være den som har gjort det surt, om jeg er syk eller frisk eller har hatt en dårlig dag på jobben.
Jeg er trygg på den jeg er. Tar valg ut fra mine mål og verdier. Prøver? Ja. Feiler? Ofte. Men jeg angrer ikke. Jeg lærer. Så hodet kan koke, usikkerheten likeså, forargelsen bikke over, hjertet kan løpe løpsk av passion. og jeg kan boble over av energi. Men i magen og i hjertet er jeg alltid lykkelig.
ALLTID.
-
Har medaljen en bakside?
Å gå fra sin livs form til å gjøre det som er nødvendig for å bygge nok muskler er ikke bare bare for hodet mitt alltid – selv om det er er selvvalgt, min drøm og mitt mål. Heldigvis er sjeldent de negative tankene kommer snikende.
Det er nok veldig individuelt om og hvordan den enkelte fitnessutøver reagerer på endringene som skjer med kroppen on- vs offseason.
For meg vil jeg si at medaljens bakside så langt har vært:
- å måtte gå opp så pass mye i vekt for å gi kroppen nok energi for muskelvekst
- å måtte spise all maten for dagen selv når man er stappmett
- kommentarer som: spiser du nå igjen, selv om de som sier det veit godt hvorfor jeg gjør det
- å ikke kunne ta på seg joggeskoa og løpe mil etter mil
- at jeg alt for lett tenker når buksa strammer og vekten gått opp, at “nå har jeg nok blitt trill rund”
“Var det alt?” tenker du kanskje nå. Ja, for meg er det ikke så mye mer enn det – men likevel tøft nok til tider. Man ønsker en forandring, og jobber hardt for den – men det tar tid å bli kjent med sitt nye jeg i speilet.
Men man holder ut, for fordelene og gleden er større og sterkere enn medaljens bakside.
Så, siden dette er selvvalgt velger jeg også å ta turen til HM i morgen, kjøpe meg treningstøy i en størrelse større, og stryke punkt 5 fra listen ovenfor :)
