Fitnessreisen gir spesielle bånd. Ett blikk og man forstår hverandre. Men ser når andre vil ta til tårer, som kommer rennende uten at man kan si hvorfor. Kroppen og hodet spiller ikke alltid på lag, og mye blir forsterket. Da er det godt å bare være der og forstå. Trenger ikke alltid si noe, men vise at man ikke er alene.

Dette er det beste med å være i ett team. Å kunne heie, trøste, pushe og hjelpe hverandre fordi man forstår. For man vet virkelig ikke hva dette er uten å gå igjennom det.

Jeg har fått flere kommentarer om at fitnessvennene kommer til å forsvinne når reisen er over. Men min erfaring er noe annet. De blir fordi vi har sterke opplevelser sammen. Og vi stiller opp for hverandre – dag som natt. Flere av oss har vært der for hverandre i flere år allerede, og har konkurranseopplevelser sammen. Tryggheten på hverandre er satt for lengst, og man stoler på hverandre fullt og helt.

I år er det jeg og Henriette som skal kjenne på spenningen sammen backstage i teamområdet under NM. Og båndet er allerede på plass. Selv om jeg er eldst og erfaren trenger jeg også å kjenne på tryggheten. Med henne og coach på plass vil jeg ha alt jeg trenger.

Jeg er klar.

Benøkten i går sammen med coach er en typisk coach trening. Det vil si at den er syyyykt tung og svir av en annen verden. Den får meg til å si at jeg aldri mer skal trene basis øvelser og bare trene jente øvelser som kick back og slikt ;) Jeg hyler og peser, men det er jo ingen tvil om at det er dette som funker.

Etter 20 min med HIT som oppvarming på mølla venter:

• 5×3 sumo markløft
• 4×8 knebøy
• 4×10 nordic hamstring
• 4×8 beinpress
• leg curl okklusjon med 80 reps
• leg extension okklusjon med 80 reps
• benhev kombinert med sit ups varianter

Jeg er som sagt så heldig at jeg har med min verdens beste når jeg trener ben for å pushe meg, passe tiden og gjøre klar vektene for meg. Luksus. Men i går kunne ikke han så da måtte coach trå til. Skikkelig diva vettu ;)

Jeg og coach har også avtalt at vi siste uken før NM skal trene alle styrkeøktene sammen. Hva skal han ha som en overraskelse til hver økt. Det blir spennende :)

Så nå er det bare å komme seg opp av sengen selv om det er tidlig lørdag. Myyyyye som skal gjøres av både trening og jobbing.

Men det går fint.

Selv om jeg gjerne innrømmer at jeg gleder meg til noen dager fri etter NM :)

I dag ble påmeldingslisten til NM lagt ut og jeg kunne se hvem jeg skal stå sammen og skinne med på scenen.

Jeg har meldt meg på to klasser: senior og master. Enkelt sagt: senior går på høyde og master går på alder. Jeg er i høydeklassen -168. I begge klasser blir vi maaaaange, og det er derfor ingen direkte billett til finalen. Her blir det med andre ord kamp om finaleplass fra første steg inn på scenen.

Spennende.

Tidligere har jeg hatt hall full skuring på hvem jeg skal konkurrere mot. Denne gangen har jeg mer enn nok med å fokusere på meg selv. Jeg gikk derfor bare inn på listen, og telte hvor mange som er påmeldt. Så at jeg mest sannsynlig skal inn som nr to på scenen masterklassen, og som siste i senior. Dette handler om hvor lenge jeg må stå å stramme musklene før jeg får beveget meg – DET er slitsom så det må jeg forberede meg på. DERFOR telte jeg :)  Jeg er heldigvis elendig på navn så kjente bare igjen ett av de, og hun er rå. Jeg så også at de jeg kjenner navnene på av master utøvere ikke skal stille.

Og det er ikke snakk om at jeg skal søke på insta og facebook hvem de er. Ikke snakk om at jeg skal gjøre det denne gangen.

For uansett så er det formen på scenen som teller.

Denne gangen har jeg mer enn nok med å takle meg  ;)

OK, jeg selv har mistet troen på at jeg kommer i form til Sandefjord Open – høstens første konkurranse som går av stabelen første helgen i september. NM er i boks, no doubt, men Sandefjord – tja.

MEN det er ikke det viktigste. Jeg stiller bare om jeg har noe å stille “med”, og NM er målet for meg denne høsten. Alt annet er bonus.  OG jeg tenker meg selv ikke ned av den grunn.

Løsningen? Coach står for tenkningen og de å følge med formen min. Jeg skal bare gjøre. Avgjørelsen må ikke tas før datoen er veldig nærme, og det er coach som bestemmer. Etter så pass mange år i fitnessgamet har jeg blitt for blind på meg selv til å ta ett klart valg selv ut fra formen. Derfo må jeg overlate det til han.

Og selv om hver dag nå er en jobb å komme seg igjennom, så holder jeg koken og har det bra. Jeg har all støtte jeg trenger rundt meg. Jeg trenger bare å ha fokus på jobb, trening, gjøre mitt og slappe av. Det siste har jeg faktisk blitt litt god på selv om de fleste fremdeles nok vil mene jeg har høyere tempo enn normalt er ennå.

Jaja – jeg liker det så :)