Det høres nok crazy ut, men det er jo meg å være litt utenfor A4, så jaja. Du skjønner. Jeg er så glad i hverdagen at jeg faktisk sliter litt med å dra bort.  Så der andre ikke får nok eventyrlyst i andre land er jeg den som finner masse eventyrlyst i å leve og være i selve  hverdagen. Elsker jo å reise, men likevel var jeg redd for at jeg ikke klarte å lande og finne roen nå når jeg dro på denne deilige ferien.Men allerede dagen før avreise kjente jeg at noe var litt annerledes enn tidligere før avreise.

• Jeg kjente at det var rett for meg at planen for dagene i Spania var å ta dagene som de kommer – både når det gjelder kost og trening.
• På flyet var den ellers så ubehagelige klaustrofobien før, under og de første minuttene etter take off borte som dugg for solen
• Jeg makket ikke av rastløshet i flysetet
• Jeg nøt de 31 gradene som møtte oss kl 21 om kvelden – fullt påkledd – uten åndenød
• Jeg tømte en maxi pose med sjokoladekuler og spiste chips så det sang etter i sofaen hos min hjertevenn
• Jeg sov som en sten i over 8 timer
• Våknet og kjente at i dag var det cardio og ikke styrketrening som gjaldt
• Har kost meg på solsengen men bare halve tiden enn vanlig første sydendag
• Jeg ringer hjem og virkelig mener det når jeg sier at jeg har ro i kropp og sinn

Så da har jeg vel bare på enda en måte fått bekreftet at tryggheten i meg selv har blitt bunn solid.

Kunne jo ha vært værre :)